Herland Report: Mangelen på kritikk mot Irak og Libya krigen omtales etterhvert som et problem, men ingen ønsker å ta ansvar. Det kreves heller ikke.
Torbjørn Jagland sier til DN at Norges rolle i Libya krigen bør granskes og at det er problematisk at Jens Stoltenberg ikke har blitt til ansvar.
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
Det hele er aktualisert av at Tony Blair’s visestatsminister, John Prescott, gikk ut i England og påpekte at Englands deltagelse var ulovlig – Irak krigen ble en krig som bidro til enorme lidelser og destabilisering av hele Midtøsten regionen, noe som nå også skaper betydelig uro i Europa ettersom millioner av flyktninger kommer hit som følge av at deres egne land er blitt smadret med god hjelp av Vesten.
I den sammenheng, republiserer jeg min artikkel i Aftenposten i november, 2011 der jeg på det sterkeste advarte mot norsk deltagelse i krigen mot Libya:
“NATOs krigføring og bidrag til folkemordet i Libya er et av vår tids verste eksempler på Vestens overgrep. I en rettferdig verden ville de politisk ansvarlige bli stilt for domstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten.
For NATO har i vår levetid gått fra å være en transatlantisk forsvarsallianse til en maktpolitisk angrepsallianse mot svake stater der Vestens interesser er truet.
(Publisert i Aftenposten 27.10.2011)
Huntington påpekte i sin bok The clash of civilizations? fra 1996 at fremtidens konflikter kom til å gå langs kulturelle skillelinjer, fordi sivilisasjonene ikke forstår hverandre. NATOs krigføring i Libya er et grotesk eksempel på dette.
NATOs krigføring i Libya kan ses som et eksempel på dette. Huntington sier at vestlige lands dominans i FNs sikkerhetsråd har gjort at FN lenge har fungert som tjener for vestlige interesser, mens det dobbeltmoralsk presenteres som om det handler om verdenssamfunnets beste, demokrati og beskyttelse av sivile.
Man har skaffet seg legitimitet i FN til å angripe en stat basert på antagelser og forskutterte bevis, misbrukt FNs flyforbudsmandat og bombet Afrikas rikeste land sønder og sammen, bidratt til massemord på sivile, blandet seg inn i et lands indre anliggende ved ensidig å støtte den ene part og nå sist, støttet regimer som bryter enhver internasjonal regel for håndtering av krigsfanger.
RELATERTE ARTIKLER:
- Media lies about Libya War: Sarkozy, Gaddafi and exile Libyans’ role.
- The New Libya, the return of a Gaddafi? Hanne Herland, WND.
- Gaddafi wife, Safia Farkash and daughter, Aisha Gaddafi still under travel ban, accounts closed.
- Power vacuum in US, Europe, Israel emboldens Ottoman Erdogan in Libya.
Hillary Clintons latter da hun hørte om Gadaffis død mens hun siterte Julius Caesar om sin egen rolle i saken, taler for seg selv.
Tildelingen av Nobels fredspris til president Barack Obama, som har gitt USAs klarsignal til dette, fremstår som et betydelig feilgrep.
Huntington påpeker at i en global verden er den vestlige tanken om at Vestens verdier er universelle potensielt meget farlig.
Den gir en kunstig legitimitet til å destabilisere nasjoner, bidra til krig og borgerkrig, noe som på sikt kan føre til Vestens eget fall.
En annen statsviter, Robert Kagan påpeker vesten i det siste tiåret har ført en aggressiv og selvforherligende global politikk med det mål å forme en verden etter sine verdier, og har i denne prosessen har de tvunget andre til å bøye seg etter deres vilje på måter som var dømt til å fremprovosere et tilbakeslag.
I en verden preget av ulike kulturelle, etniske og religiøse identiteter er det avgjørende at Vesten erkjenner at dens kultur og verdier er distinkt, men ikke universell.
Den har råderett i den vestlige kultursfære, men ikke på alle andres territorium.
Den brutale lynsjingen av Moammar Gadaffi og hans sønn Muatassim bryter ethvert konsept om internasjonal rettferdighet, noe som ifølge CNN raskt har gitt Gadaffi martyrstatus i afrikanske og muslimske land, land som nå knapt våger å si et ord, hvilket ikke er underlig tatt i betraktning den nådeløshet Vesten har vist verden at vil ramme dem som sier dem imot.
Og dette er demokratiets og menneskerettighetenes forkjempere?
Det fremstår som utilgivelig kynisk når norske myndigheter krever at drapet ’undersøkes’ for å ’finne ut hva som skjedde’. Vi vet hva som skjedde – vi så videoen. En slik ’gransking’ kan mistenkes å ha som sitt virkelige mål å retusjere virkeligheten.
Alle er enige om at Gadaffi i likhet med vestlige ledere ikke var feilfri, han har blant annet fengslet meningsmotstandere uten lov og dom og håndtert opposisjonelle hardt, men han var også en sekulær modernisator.
Dette utelates gjerne i vestlig presse, hvis ensidige mediedekning villeder vestlig opinion.
Libya var før Vestens “humanitære bombing” Afrikas rikeste land med høyere levestandard enn Italia og Australia, gratis skole, helsevesen og rett til studiestipend i utlandet for menn og kvinner, arbeidsledighetstrygd og stønad på $ 50. 000 ved familieetablering. 82 % kan lese og skrive.
The West is now characterized by strict, elitist media censorship, hedonism, a culture of drug abuse, abortion, ethnic clashes and racial divide, a destructive feminism and the dramatic break-down of the family. The ultra-rich elite pushes our nations into a new, totalitarian globalist structure, with no respect for Western historical values. The book outlines the remedy for the current malaise.
Sosialisten Moammar Gadaffi har latt oljerikdommen komme befolkningen til gode, store statlige utenlandsfond skulle sikre fremtiden. I de siste årene har man tilpasset seg Vesten, nedbygget hæren og åpnet for vestlige investeringer.
I den grad Gadaffi var en tyrann, viser Vestens maktovergrep at tyrannen ble fjernet av en enda verre tyrann.
RELATERTE ARTIKLER:
- ALSO READ: Unattainable dream of freedom for Libya, without Western interference.
- Under autocratic Muammar Gaddafi, Libya was Africa’s richest welfare state.
- Memorandum on Libya: Fabrications against the State – Saif al-Islam Gaddafi.
- Horrifying Militia Rule in Libya post NATO assault 2011. An analysis.
For det er lenge siden professor Jacob L. Talmon viste hvor lett demokratier kan bli totalitære, der arrogante politiske eliter utøver et nådeløst gruppepress mot både media og befolkning.
Med Vestens nåværende aggresjonsstrategi, bør man i ærlighetens navn i det minste fjerne slagordene om håp om fred i Midtøsten.
Libya-krigen vil med all sannsynlighet medføre betydelig militær opprustning i land som ikke tilhører den vestlige allianse, et sterkt voksende hat i fattige land mot neo-kolonialismen og en demokratisk innføring av militant islamisme i regionen som samlet øker krigs- og terrorfaren betydelig i årene som kommer. Det kan vi takke oss selv for.”
Først publisert i Aftenposten, 27.10.2011.
