Herland Report: Partidiktatur: Parlamentarismen innebærer at befolkningen frasier seg retten til å styre sin egen nasjon og sikre at folkeviljen gjennomføres.
Man overgir disse rettighetene til et partisystem der folket velger på politiske partier som skal styre på vegne av dem. Men disse partiene – politikerne – får en betydelig makt til å gjøre det de selv vil.
Parlamentarismen, som vi har hatt i Norge siden 1884, blir et partidiktatur. Folket har ingen garanti for at det er befolkningens beste som gjennomføres. Og man har få sanksjonsmuligheter. Folket har nesten ingen muligheter for å sikre at nasjonens beste faktisk skjer.
Hvorfor har vi betegnelsen politikerforakt? Fordi befolkningen føler at partistrukturen skaper politikere som ikke gjennomfører valgløfter, men egentlig tjener helt andre interesser. Hvis politikere gjennomførte det folket ønsket, ville de ikke bli foraktet. Folket føler seg ikke hørt, og det er jo merkverdig siden vi sier vi har et demokrati.
Det er under parlamentarismen vi finner den utdaterte Venstre og Høyre-side tenkningen. Partiene er ikke bare definert på en skala fra Venstre mot Høyre, men politikken er også gjort om til en farveskala med røde, blå og grønne partier. Det er rene, skjære kamuflasjemalingen for en realitet der folket egentlig ikke har styring over sitt eget land.
Se også Herland Report TV samtale med Lars Rønbeck.
Herland Report: – Lars Rønbeck, du er leder for folkebevegelsen som ønsker at Norge skal gå bort fra partidiktatur og parlamentarisme der politiske partier styrer
på vegne av folket, og til et direktedemokrati. Hvorfor mener du at dette er viktig?
Lars Rønbeck, leder for folkebevegelsen for Direktedemokrati i Norge: – Med det mener jeg at det parlamentariske politiske systemet som baserer seg på partier er et bedrag og en svindel, og at parlamentarismen er diktatorisk i hele sitt vesen.
For når du leverer den såkalte «stemmeseddelen» i «valgurnen» når det er «valg», så leverer du helt konkret en blankofullmakt til det rådende politiske systemet og politikerne. Altså til det parlamentariske politiske systemet, der poenget er at man velger inn stedfortredere for folket – politikere – som skal styre nasjonen på vegne av folket, “i samsvar med folkets interesser”, hvilket sjelden skjer.
RELATERTE ARTIKLER:
- Ledende medier var hovedleverandører av Fake News i 2011 #Libyakrigen.
- Den arabiske våren ble til en vinter, godt hjulpet av Vesten.
- Norge som verdensledende våpenforhandler og krigsnasjon.
- Medieløgnene om Libya krigen: Gaddafi, Sarkozy og eksil-libyeres rolle.
- Vi trenger systemskifte bort fra partidiktaturet mot direktedemokrati.
Jeg utgår nå fra at folk flest vet hva en blankofullmakt er. Du har nemlig ingenting du skulle ha sagt etter å ha levert denne blankofullmakten/stemmeseddelen. Du er politisk umyndiggjort gjennom din handling ved å gi systemet full råderett over din egen og nasjonens fremtid. Du gir makten over til politikere som skal styre på vegne av deg, og har ingen garanti for at det er helt andre interesser enn folkets beste som styrer politikernes valg.
Fra 1814 hadde vi en nasjonalforsamling på tinget med direkte valgte representanter som skulle sikre at deres lokale interesser ble hørt. Fra og med 1884 ble parlamentarismen innført uten folkeavstemning, og vi fikk i stedet en partiforsamling der folket valgte på partier. (Venstre/Høyre-aksen)
Dette systemet har gjort at Norge har fjernet seg fra reell folkemakt til å bli et elitestyrt land basert på kartellpartier som foretar valg som ikke er i samsvar med befolkningens ønsker i sak etter sak. Vi har fått et partidiktatur.
Medias rolle er å bifalle partisystemets valg, og slik mister den norske befolkningen stadig mer styring over egne nasjonale interesser og blir et partidiktatur.
Herland Report: – Det virker som om du mener at vi, i realiteten, ikke har et demokrati; at parlamentarismen gir oss en styringsform som gjør folkestyret svakere, og åpner for at vi blir langt mer elitestyrt av ulike interesse- og lobbygrupper, kapitaleiere og andre. Hvorfor er et direktedemokrati viktig, etter din mening?
Lars Rønbeck: – Fordi direktedemokrati er folkets eget politiske system som sikrer at det folket ønsker blir gjennomført. Det er fri for politiske ideologier og ismer som vi dessverre har fått leve med helt siden parlamentarismen ble tatt i bruk i Norge i 1884.
Parlamentarismen blir på mange måter maktas politiske diktatoriske system, der enkelte mennesker – politikere – stemmes inn og gis altfor stor makt til å, i realiteten, sikre sine egne interesser og langtfra alltid befolkningens.
Hvorfor har vi betegnelsen politikerforakt? Fordi befolkningen føler at politikerne ikke gjennomfører valgløfter og andre løfter, men egentlig tjener andre interesser.
Hvis partipolitikere gjennomførte det folket ønsket, ville de ikke bli foraktet. Folket føler seg ikke hørt, og det er jo merkverdig siden vi sier vi har et demokrati.
Derfor må vi få på plass et politisk systemskifte der vi går fra parlamentarisme og over til direktedemokrati slik at vi, befolkningen i Norge direkte kan avgjøre ved direkteavstemninger i sak etter sak hva som er riktig for Norge og slik styre landet uten å måtte gå veien om diktatoriske partier, som fungerer som de reneste karteller i dag.
Dagens system umyndiggjør befolkningen og fratar folket råderetten over eget land.
Herland Report: – Kan du forklare mer om hva parlamentarismen er, litt om historien og hvorfor du mener at denne modellen har utspilt sin rolle og mistet sin verdi?
Lars Rønbeck: – I perioden 1880 til 1884 hadde vi en kamp om innføring av parlamentarisme eller ikke. Det var en kamp som gikk langt over hodene på folk. Det var en kamp mellom elitene i landet om hvilket styringssystem Norge skulle ha.
I 1884 tok man bare i bruk parlamentarismen, uten at dette ble lagt ut til høring for folket på en ordentlig måte. Det sier noe at det var først i 2007 at parlamentarismen ble innskrevet i Grunnloven. Også da skjedde dette uten at befolkningen fikk grunnleggende opplysning om i hvilken grad systemet fratar folket bestemmelsesretten og råderetten over landet vårt, og gir makten til elitestyrte kartellpartier.
Kampen om parlamentarisme er en historie som kan leses på Nasjonalbibliotekets nettside. Stortinget er vårt parlament, og i dette parlamentet styrer i dag parlamentarismens partisystem.
Parlamentarismen utøves direkte gjennom partisystemet som er selve fundamentet for tanken om representativ styring.
Det er altså ikke folket selv som stemmer over enkeltsaker som er avgjørende for nasjonen, de har heller ikke direkte representanter, men et knippe partipolitikere er valgt til å styre på vegne av folket. Det er dette jeg kaller et partidiktatur. All deres krangling over småting kan vi bevitne omtrent hver dag i media.
RELATERTE ARTIKLER:
- Ny-marxismens 1968 ideolog, Herbert Marcuse: Undertrykk Majoriteten i befolkningen!
- Direktedemokrati sikrer folkeviljen. I dag har vi partidiktatur og politikerforakt.
- Hvorfor ser vi så mye propaganda svart-hvitt? Det er nyansene som gir kunnskap.
- Direktedemokratiet Sveits har helt andre regler for innvandring. Les dem her!
Man frasier seg, gjennom parlamentarismen, retten til selv å styre i eget land og overgir disse rettighetene til partikarteller, som får betydelig makt til å gjøre det de selv vil.
Herfra har befolkningen nesten ingen muligheter for å sikre at det folket ønsker, faktisk skjer. (Samtalen fortsetter under ett av våre nett-TV intervjuer med Lars Rønbeck).
Jeg nevnte politikerforakt, et fenomen som skjer i parlamentarismen fordi vi ikke avsetter udugelige politikere, og ikke krever at folkets beste og ønske skal gjennomføres. Her er det partiets beste som gjennomføres, og maktens indre korridorers beste som skjer.
Dette partisystemet er noe det norske folk kjenner godt fordi partipolitikken daglig blir omtalt i presse og media. Det er her vi finner Venstre og Høyre-side tenkningen, den ligger innebygget i parlamentarismen.
Partiene er ikke bare definert på en skala fra Venstre mot Høyre, men politikken er også gjort om til en farveskala med røde, blå og grønne partier. Slik at folket ikke skjønner hva som egentlig foregår. Det er rene, skjære partidiktatur kamuflasjemalingen for en realitet der folket egentlig ikke har styring over sitt eget land.
Parlamentarisme er partidiktatur, og diktatur er ikke demokrati, men det rådende politiske system har lurt oss til å tro at dette er demokrati. Fordi de kaller det for «Representativt Folkestyre».
Herland Report: – Du har snakket om at vi trenger et systemskifte i Norge, at dagens politiske system er utdatert og at det er derfor at fenomenet politikerforakt er så gjennomgående. Samt medieforakt – mye av medienes rolle er jo å stadig referere til hva enkeltpersoner i partiene har å si om det ene og det andre, noe folk blir så inderlig lei av. Hva legger du i “systemskifte”?
Lars Rønbeck: – Vi trenger definitivt er politisk systemskifte fordi det politiske systemet som i dag hersker over oss – parlamentarismen – er diktatorisk i hele sitt vesen.
Det fratar oss reell nasjonal styring over norske ressurser, ettersom det er meget lett å få inflytelse hos politikere og få dem til å handle i samsvar med andre interesser enn det som tjener den norske befolkning, folkeviljen.
Ønsket er imidlertid å få på plass et direktedemokrati i Norge, et direkte folkestyre som er et ekte og genuint demokrati der folkeviljen faktisk gjennomføres – slik som i Sveits.
Under det parlamentariske systemet har det norske folk i realiteten blitt fratatt demokratiet. Det skjedde i 1884, da parlamentarismen bare ble tatt i bruk uten at folket kunne gjøre noe med det. Det var samfunnets eliter som i perioden 1880 til 1884 hadde en kamp seg imellom om hvilket styringssystem Norge skulle ha. Folket kunne bare stå på sidelinjen og være tilskuere til den destruktive utviklingen eller avviklingen av alt man kan forbinde med et demokrati.
Vi gikk, som sagt, bort ifra systemet som Norge hadde hatt fra 1814 til 1884. Da hadde vi faktisk en nasjonalforsamling på tinget, altså direkte valgte representanter. Fra og med 1884 fikk vi i stedet en partiforsamling med valg av partier. (Venstre / Høyre aksen)
Og det er ubegripelig at ingen gjennom alle 134 år siden 1884 har satt ned foten og forlanget at dette systemet fjernes. Jeg har snakket om dette siden 2011 og tatt til ordet for å sette inn folket som Den Lovgivende Makt og Absolutt Øverste Myndighet i Norge. Dette systemet med direktedemokrati fungerer jo meget godt i Sveits, der har folket en direkte tilgang til selvbestemmelse gjennom de stadige direkte folkeavstemningene i sak etter sak. Folkets vilje gjennomføres. Det blir noe helt annerledes enn dagens partidiktatur.
Ingen andre har gjort det jeg har gjort her i Norge. Ingen har satt tanken ut i handling gjennom opprettelsen av en folkebevegelse, slik vi har gjort. Heller ingen i det såkalte politiske etablissementet har tenkt på denne muligheten.
Det har vært helt stille om Direktedemokrati muligheten til tross for at presse og media har kjent til dette unike styringssystemet som har virket i Sveits nå i 170 år.
Det ble også skrevet politisk historie da jeg stilte på 1. plass til Stortingsvalg i Hedmark i 2017 for innføring av Direktedemokrati i Norge. Men det ble ikke nevnt med et ord av presse og media, som lever på folkets skattepenger.
Herland Report: – Jeg må bare skyte inn at det er faktisk helt utrolig hvor lite frie mediene er i Norge. Apropos partidiktatur. Tenk at nærmere 8 milliarder deles ut i stønad til disse bedriftene, tenk hvilket politisk press som opprettes gjennom direkte statsstøtte. Det ligger i kortene at media plikter å skrive det de politiske kapitalkreftene ønsker, disse som også eier avisene.
Og prislappen for å beholde kontrollen over media og sørge for mangel på pressefrihet er altså 8 milliarder årlig.
Lars Rønbeck: – Ja, og pressen må frykte sitt eget folk. Jeg tenker da på avdøde redaktør Hansson i Arbeiderbladet, nå Dagsavisen, da han gikk ut i offentlighet og ville velge seg et nytt folk. For den politiske eliten betyr ikke vi folket noen ting.
Herland Report: – Betegnelsen politikerforakt har jo blitt mer og mer vanlig. Mange føler også at samme hvem de stemmer på, så får de omtrent det samme. I hvilken grad henger handlingslammelsen innad i det politiske systemet sammen med svakhetene ved partistyringen i parlamentarismen?
Lars Rønbeck: – Det er akkurat det som kjennetegner det parlamentariske systemet. Det spiller ingen rolle hvilket parti man stemmer på. Fordi man stemmer på det parlamentariske systemet og får som resultat etter valget et partistyre som preges av indre splid, maktkamper, personlige vendettaer, håpet om politiske karrierer, lobbyvirksomhet der enkeltgrupperinger som ikke representerer majoriteten får sine saker igjennom. Og så videre. Og alt dette tvinges vi til å bivåne gjennom media, mens folkeviljen uteblir. Ingen tenker på folket.
Det reelle valget ligger mellom direktedemokratiet på den ene siden og parlamentarismen på den andre.
Jeg mener et direktedemokrati ville gitt oss den nasjonale råderetten tilbake, og majoritetsbefolkningens ønsker ville skjedd i sak etter sak, gjennomført via folkeavstemninger som i Sveits. Dermed kunne man utradert mye av den type personmakt og politiker-kameraderi som dagens system preges av.
Herland Report: – En annen side av denne saken: Kan vi si at vi lever i et minoritetstyranni? Småpartier som omtrent ingen stemmer på, slik som KRF, sitter i vippeposisjon og sørger for at det som befolkningen ønsker ikke skjer.
Disse småpartiene fungerer direkte anti-demokratisk, slik at folkeviljen ikke skjer. Og media fokuserer jo i det endeløse på småpartienes småkrangling, heller enn å vektlegge de store linjene som befolkningen ønsker. Hvordan ville dette endres med et direktedemokrati?
Lars Rønbeck: – Vi lever altså under et partidiktatur i det parlamentariske systemet hvor 169 mennesker bestemmer over 5,2 millioner av oss. Her er det mange som dyrker egne karrierer heller enn å sørge for det beste for landet. Det er et stort politisk skuespill som foregår i dette Store Ting på Løvebakken.
For der kan de sitte å krangle i årevis om bygging av den aller minste veistubb uten å klare å ta en beslutning. Saken skal ut til høring, behandles av komiteer og utvalg osv. osv. Og avisene skriver lydig og ukritisk om alt sammen. Den politiske handlingslammelsen er komplett og ingen reagerer. Ingen snakker om det! Kan du tenke deg dette? At et så til de grader dysfunksjonelt system får fortsette, år etter år, krangel etter krangel, valgløfter brytes og ingen blir avsatt.
Herland Report: – En betydelig utfordring i dagens politiske system, er at det får absolutt ingen konsekvens hvis en politiker gjør betydelige feil eller lovbrudd. Se på Jonas Gahr Støre og konsekvensene av Libya krigen. Mannen belønnes med å bli partileder etter å ha bidratt til krigsovergrep mot Libya. Ville politikere måtte stå til ansvar for sine handlinger under et direktedemokrati?
Lars Rønbeck: – Det finnes ikke et eneste folk på denne vår jord som ønsker å gå til krig. Det er bare denne verdens maktmennesker som ønsker det, fordi enkelte kapitalsterke ønsker kontroll over andre lands ressurser. Hvis befolkningen i landet hadde mer å si, ville vi ikke hatt så mange kriger. La de i Midtøsten beholde naturressursene som er der, så kan vi beholde våre og foredle det som vi har fått.
Vanlige folk er ikke interessert i å krige langt unna og bruke milliarder av nasjonens verdier på det. Vanlige folk vil heller ha gode veisystemer her hjemme, som kjent har Norge Europas dårligste veinett. Og vi er såkalt rikest i verden, folket får ikke engang gode veier å kjøre på.
Under et direktedemokrati vil en eventuell krigshandling måtte gå gjennom en juridisk bindende folkeavstemming, som også er folkets styringsverktøy i et direktedemokrati. Ingen politiker vil ha mulighet til å gå til slike skritt som det Jonas Gahr Støre har gjort i Libya, for eksempel. Vi hadde ikke deltatt i Libyakrigen dersom et direktedemokrati var implementert i Norge.
Blir et direktedemokratisk land angrepet så går folket øyeblikkelig i skyttergravene for å forsvare seg. Det behøver man ikke en folkeavstemning om. Forsvar – reelt forsvar av landet – er naturlig dersom landet blir angrepet av fremmede stater.
I det direktedemokratiske Sveits har man et velfungernde heimevern.
En god venn av meg René, som er fra Sveits og bosatt i Norge fortlate meg følgende historie: Han var, etter mange år, endelig på ferie i sitt hjemland Sveits. Der foretok han en handelrunde for å kjøpe varer fra sin barndom som han ikke fikk i Norge.
Mens han stod der ved handledisken kom det en mann ruslende med automatvåpen over skulderen. René fikk sjokk og løp til kassabetjening og fortalte at det var en mann i butikken med automat våpen. Han tenkte automatisk at det var sikkert en terrorist.
En av betjeningen løp for å undersøke saken og kom smilende tilbake. Hun fortalte at det bare var en av heimevernerne, og de gikk ofte slik i sivil med våpen. Så det var ikke noe å bry seg om. Min venn pustet lettet ut og fortsatte handlerunden. Hvor ofte hører vi om terrorhandlinger i direktedemokratiet Sveits?
Herland Report: – Fortell i korte trekk hvordan folket ville fått sine synspunkter igjennom et annet system enn partidiktatur, nemlig i et direktedemokrati.
Lars Rønbeck, leder for folkebevegelsen for Direktedemokrati i Norge: – Tanken er at ved innføring av direktedemokrati er det Vi Folket som direkte styrer landet gjennom juridisk bindende folkeavstemninger. Rådgivende folkeavstemninger eksisterer ikke i et direktedemokrati.
Hver gang det foreligger viktige endringer som angår forvaltning av ressurser, betydelige lovendringer, innvandringspolitiske spørsmål, verdispørsmål av betydning og så videre, legges dette ut til folkeavstemning.
Det som majoriteten ønsker, implementeres deretter. Man får altså et demokrati der majoritetens vilje skjer, og land som Sveits har også systemer som sikrer at minoriteter blir hørt. Samlet fremstår styringsformen som langt mer folkevennlig. Og man slipper politikerforakt.
Dagen politiske system lurer oss med sine «rådgivende folkeavstemninger», fordi det ikke er noe annet enn en avansert meningsmåling. Den forplikter ikke til noenting og har derfor ingen verdi.
Dessuten teller stemmer ulikt, bor man i Nord Norge teller ens stemme mye mer enn en som bor i Oslo. En juridisk bindende folkeavstemning derimot, er juridisk forankret og resultatet blir til lov i landet.
Jeg får stadig vekk høre at i et direktedemokrati vil det hele tiden være flertallet som bestemmer over mindretallet, og at dette er udemokratisk. Jeg svarer da at det er slik vi har det i dag, hvor det samme flertallet av 169 mennesker i Stortinget hele tiden bestemmer over 5,2 millioner av oss.
I et Direktedemokrati forholder det seg slik at ved juridisk bindende folkeavstemninger har vi alltid en dynamisk rotasjon av flertallet fra gang til gang. Det vil aldri være det samme flertallet. Samt, i slike land har man også systemer som sikrer at også minoritetene blir hørt, men de vil ikke kunne overstyre majoriteten, slik vi ser det gjort i sak etter sak i Norge i dag. Hva er mere demokratisk enn et slikt politisk system?
Herland Report: – Mange føler at politikerne ikke er til for folket. Jeg går ut fra at lederrollen vil være annerledes i et direktedemokrati?
Lars Rønbeck: – I et direktedemokrati er lederrollen direkte tillagt folket. Landets ledere har rollen av å besørge at det befolkningen ønsker skjer. Folket får et helt annet fokus og blir den øverste myndighet.
Landet styres gjennom juridisk bindende folkeavstemninger og landets lederskap respekterer dette. Systemet ligner mer på det vi hadde i de gamle ting-strukturene, der jo folkets lov sto over kongens i autoritet. Slik sikrer man seg også mot maktmisbruk fra landets lederskap, som vil skiftes ut dersom de ikke respekterer direktedemokratiets vilje.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
