Hvordan tok globalistene makten fra folket? Og hva skal til for å gjenopprette stabiliteten og respekten for de verdiene som en gang gjorde oss til foregangsland? Dette er artikkel 2 i serien.
Det dramatiske endringene i vestlig kultur fra 1960 tallet og utover har ikke skjedd ved en tilfeldighet. Forfatter og filosof Ayn Rand sa en gang i et intervju at det er filosofene som bestemmer den historiske utviklingen.
De utarbeider ideologier som danner grunnlaget for endring i politiske tankemønstre. De finner også de “ønskede metodene” for å løse samfunnets problemer på og trekker frem verdier som de anser bør “bli populære” i samfunnet.
Endringene er basert på de ledende filosofenes egne verdier. Nettopp derfor blir verdigrunnlaget i en kultur så viktig.
Hvis vi sammenligner med Romerrikets fall, ser vi at nedgangen begynte da romerne endret sitt verdigrunnlag.
Det som var stoisk å gjøre før – kjempe for landet sitt, beskytte grensene, preservere det “store Roma” – hele det kulturelle fundamentet ble nå endret og med forandringene kom også samfunnsnedbrytende holdninger.
Det var en gotisk konge, Alarik, som tilslutt tilintetgjorde Roma som by, i en tid da kulturen der var preget av betydelige indre stridigheter mellom de ulike etniske gruppene som sto mot hverandre innad i riket, skriver religionshistoriker Hanne Herland.
Ayn Rand har et poeng, for i kjølvannet av filosofenes arbeid, videreformidler de rådende elitenes medier, universiteter, bokforlag og andre samfunnsbastioner tankene som ideologene har utarbeidet. Er det sterk nok kraft i denne prosessen, får man en verdirevolusjon som former hele kulturen,
Ledende filosofer former kulturens måte å se verden på. De snakker overbevisende om og argumenterer for hva «vi bør støtte». Derfor er det av største betydning hvilke ideologier – eller verdigrunnlag – som bestemmes at skal være de «politisk korrekte».
Den franske filosofen Alexis de Tocqueville var lenge bekymret for demokratiets utvikling. Demokratiet kan lett bli en ikke-optimal styringsform, hvis det får utvikle seg til et autoritært konformitetssystem der man ikke tolererer meningsforskjeller. Tocqueville mente at når demokratiet gir slipp på sine historiske idealer, kan det lett reduseres til det motsatte av folkets frihet.
Det kan ende opp som et tyrannisk system anført av folkemobben og dets ledere. Demokrati uten respekt for ulike meninger blir som kapitalisme uten den protestantiske etikk. Når pålitelighet og ærlighet ikke lenger er idealet, blir narsissisme og manglende solidaritet sosialt akseptert. Mange vil hevde at dette er dagens situasjon.
Venstresidetenkeren Kirsten Powers kritiserer sine egne i The Silencing. How the Left is Killing Free Speech og hevder at når dagens stadig mer intolerante venstreside forsøker å fjerne de stemmene som bryter med deres egen ideologi, bruker man brutalt undertrykkende strategier.
Hun henviser til hvordan etterkrigstidens nymarxistiske filosofi ledet til studentrevolusjonen på 1960-tallet. Herbert Marcuse, 1968’er revolusjonens far, snakket åpent om behovet for å begrense ytringsfriheten for å fremme venstresidens ideologiske mål. Sammen med Barrington Moore Jr. og Robert Woolf, skrev han boken A critique of pure tolerance der dette omtales.
Det var disses tanker om samfunnet som burde undertrykkes, altså en effektiv illiberal holdning som hadde til hensikt å strupe pluralitet og mangfoldighet i samfunnet.
Under ytringsfrihetens faner, kjempet man i praksis for å avslutte meningsmangfoldet. Som Milo Yiannopoulos uttrykker det i et Herland TV (HTV) program, har man brukt den amerikanske konstitusjonens vekt på frihet og ytringsrett til å utvikle et tyranni der poenget er å undertrykke de hvis meninger man ikke liker.
Marcuse selv avslører den skjulte, autoritære tendensen i en slik tankegang, og slår fast at det er både nødvendig og forsvarlig å legge bånd på andres rett til fri ytring. Den virkelighetsbeskrivelsen som skulle «vinne debatten», var hans egen og ikke andres. Dette er systemet vi lever under i dag.
I mange tiår har de upopulære minoritetene i Vesten – de som nå har blitt mobbet i årtier fordi de ikke er tilstrekkelig ekstrem-liberale – klaget nettopp over dette, at enkelte subgrupper som homofile, kvinner generelt som anses som svakere enn mannen i 1968’er ideologien, mennesker med annen etnisk opprinnelse enn den europeiske har fått fri talerett og i stor grad ikke møtt med innvendinger, uten krav om verken dannelse eller høflighet eller respekt for pluraliteten.
“Den nye verdensorden”, som den amerikanske presidenten George Bush den eldre snakket så levende om, hadde som mål å forene vestlige eliter på tvers av det politiske spekteret. Globalistenes nye verdensorden samler den økonomiske makten i hendene på de ytterst få, som har konsolidert kapitalismen i et transnasjonalt system som sakte, men sikkert knuser nasjonalstaten.
Handelshøyskolen i Bergen professor, Victor Normann snakker om dette i sin avslutningstale ved NHH. Han påpeker at dersom globalisering ikke også innebærer re-distribuering av kapital når eksempelvis industriarbeidsplassene ble fjernet fra Vesten og Kina tok over, vil globaliseringen medføre at middelklassen i Vesten taper. Sosialistenes drøm om at internasjonalismen skulle føre til “fred og rettferdighet på jord” svinner hen i møte med dagens brutale økonomiske realiteter.
Globaliseringen har vært avhengig av nasjonalstatens sammenbrudd. Dagens økonomiske eliter har, gjennom eierskap til aviser og medier, presset enormt på for å demonisere nasjonalstaten, da man er avhengig av en svak stat for å kunne dominere. Men protesten fra de mange kulturer og land har også vært større enn globalistene trodde. Både Brexit og valget av Donald Trump kan tolkes som en folkeprotest mot denne typen overherredømme.
Mange vil ha tilbake nasjonal suverenitet i sine egne land, fri fra internasjonalistenes ønske om globalt herredømme. De vil selv styre i egne regioner, deres drøm er ikke å bli som hedonistiske, materialistiske, religionsfiendtlige Vesten. Folkeopprøret innad i EU – hvis bredde heller ikke dekkes på langt nær tilstrekkelig av mediene – reflekterer hvordan store folkegrupper i Europa misliker å bli diktert av EUs autoritære eliter som også åpenbart ser ned på befolkningens meninger om hvilke problemer som bør løses. Masseinnvandringsbølgen de siste årene er kun ett eksempel.
Folkeopprøret innad i EU – hvis årsaker heller ikke dekkes av mediene – reflekterer hvordan store folkegrupper i Europa misliker å bli diktert av EUs autoritære eliter som også åpenbart ser ned på befolkningens meninger om hvilke problemer som bør løses. Masseinnvandringsbølgen de siste årene er kun ett eksempel.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.