Herland Report: Mange har, uten selv å vite det, et svært forvrengt syn på europeisk historie og dets kristne verdier. Man tror på den ateistiske propagandaen om at kristendommen var den “onde påvirkningen som ødela alt for oss i Europa.”
Denne alvorlige forvrengingen av virkeligheten kom som et resultat av den massive kulturradikale demoniseringen av det kristne verdensbildet de siste tiårene.
De “progressive” ønsket reform, men endte opp med å rive teppet under omtrent alt som er av europeisk stolthet og trygghet i egen kultur.
Alt ble svartmalt, dette ser vi ikke minst i dagens historieforståelse som nettopp er diktert av ny-marxistene som tok makten etter krigen og utover mot 1960-tallet.
Det er nesten ingen grenser for de løgner som stadig blir presentert som fakta om Europas historiske, kristne arv.
Man skjuler blant annet at verdier som nå anses som sekulære, har dype røtter i kristendommen.
Humanismens grunnverdier er nettopp kristne, og både humanetikere og humanister generelt har hentet sine verdier fra den kristne tro.
Etter tiår med kulturradikal, progressiv propaganda er det mange som ikke engang vet dette i dag.
Så hvilke av de tradisjonelle europeiske verdiene er genuint kristne? Og hvorfor bør vi holde på disse idealene som rettesnor for utviklingen av vår kultur i dag?
For det var kristendommen som introduserte prinsippet om likeverd og menneskeverd uavhengig av klasse, kjønn og rase.
Ledende historikere sier at det er simpelthen umulig å overvurdere kristendommens påvirkning på Europas fremvekst og idealer, skriver Hanne Herland, religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report.
Vestlige verdiers trefoldige vugge
Vi kan si at Vestens verdier hovedsakelig har sitt opphav i gresk, romersk og jødisk-kristen arv. Det var disse tre kulturelle strømningene som sterkest påvirket fremveksten av Europa.
I tillegg kommer germansk, keltisk og ikke minst vikingkultur som smeltet sammen med verdiene som kom fra sør Europa.
Vikingkulturen bragte et nytt fokus på tingene, de frie bøndenes rettigheter til å uttale seg og at kongen er underlagt loven. Sterke, moderne demokratiske prinsipper kommer opprinnelig fra vikingkulturen.
RELATERTE ARTIKLER:
- Lever vi i et demokrati eller et oligarki? Er demokratiets tid over i Vesten?
- Norge, en studie av Totalitær Makt og Demokratiets svekkelse. Herlands Oslo Symposium tale 2019.
- Biskop Tor B. Jørgensen og Hanne Nabintu om kristendommens betydning for Europa
- Kristendom har massiv betydning for det historiske Europa – Hanne Nabintu
- Europas sammenbrudd. Hvorfor tjener ikke politikerne folket lenger? Er vi egentlig et demokrati?
De viktigste, greske bidragene handler også om demokratiet, tanken om politisk frihet og en diskusjonskultur der borgere og filosofer møttes for å drøfte offentlige anliggende.
Grekernes demokrati gjaldt kun mannlige, høyt utdannede borgere som hadde stemmerett, og omfattet ikke alle som bodde i bystatene. Grekernes kunst, arkitektur og filosofiske verker står også helt sentralt som sterke påvirkningskilder for hele Europa.
Det romerske bidraget omfatter den ypperlige organiseringen av embetsverket, organiseringen av statsstyre med institusjoner og et fungerende rettsvesen, noe som fikk stor betydning for Vestens utvikling.
Den romerske infrastrukturen med veinett over hele Europa ble en viktig forutsetning for fremveksten av byene på 1000 tallet e. Kr. Romersk filosofi leses til dags dato, med verkene etter Cicero, Seneca og mange andre.
Det kristne synet på mennesket som unikt
Det radikale hebraisk-kristne bidraget til vestlige verdier skiller seg fra både det greske og det romerske på vesentlige områder.
Kristen tenkning var på sin side et vesentlig bidrag til utviklingen av europeisk humanisme med vekt menneskerettigheter, toleranse og likeverd, og dets spiritualitet og religiøse verdensbilde har også vært en drivkraft i europeisk tankegang siden begynnelsen.
Historikerne Joel Colton og Robert R. Palmer, professor ved Yale og Harvard, skriver i sin bok A History of the Modern World – et av tidenes mest anerkjente historieverker og brukt ved mer enn tusen studiesteder – at kristen filosofi var revolusjonær ved å inkludere alle mennesker i sin definisjon av menneskeheten.
Det var en fullstendig ny forståelse av verdien av det menneskelig liv.
Der grekerne fremhevet menneskesinnets estetikk, utforsket de kristne sjelen og lærte at i Guds øyne er alle like mye verdt.
De lærte at menneskelivet er hellig og ukrenkelig, og snakket om verdens storhet og skjønnhet som underordnede verdier.
Der grekerne la vekt på skjønnhet og mente at det «stygge» innebar noe “ondt”, så de kristne åndelig skjønnhet bak selv det minst tiltalende ytre, og oppsøkte de syke og trengende.
Lidelse ble endog til en viss grad forkynt som noe guddommelig, fastslår Palmer, siden Gud selv led på korset. Kampen for å avstå fra egne, indre onde tilbøyeligheter sto sentralt i kultiveringen av det gode og rettferdige liv.
Kristne arbeidet som ingen andre før dem for å lindre lidelse, og protesterte mot nedslakting av krigsfanger, mot slaveriet, mot gladiatorkamper og så videre. De forkynte ydmykhet og at alle mennesker er søsken.
Mange er ikke klar over at det nettopp var kristne bevegelser som la grunnlaget for velferdsstaten i England. Kristne bevegelser og vekkelsesbølger var de første til å gjøre opprør mot slaveriet.
Lenge før det fantes et NAV, var det kirken og kristne bevegelser som sto for matutdeling til de fattige, hjalp de gamle, de syke og så videre.
Barmhjertighet med de nødlidende har siden Jesu tid vært et sentralt prinsipp og ideal hos de kristne. Dette skjedde lenge før sosialdemokratiet begynte å institusjonalisere omsorg, noe som ledet til den type system vi har i dag.
Umulig å overdrive kristendommens betydning i Vesten
Professor Palmer sier det er umulig å overdrive den kristne filosofiens påvirkning på vestlige verdiers utvikling. Det var kristendommen som introduserte prinsippet om likeverd – den revolusjonære tanken om at hvert eneste menneske, uansett klasse, kjønn eller rase, har en unik verdi.
Selv om dette senere skulle oppfattes som en sekulær idé og en av hjørnesteinene i det sekulære samfunn, er det ingen tvil om dens kristne opphav.
Kristendommen med sitt nye og radikale syn på de fattige og underklassene, utviklet seg i de lavere samfunnslag. At Kristus selv ble født i en stall og lagt i en krybbe symboliserer og illustrerer dette.
Han vokste opp i Nasaret, en foraktet, liten by, mislikt av den jødiske eliten, og levde blant de fattige. Den radikale Jesus gikk sterkt ut mot den politiske og religiøse eliten, valgte å omgås de svake og syke, og brøt de jødiske reglene for hvordan man skulle forholde seg til kvinner.
Ennemis Publics (Public Enemy), skrevet av den fransk-jødiske filosofen Bernard-Henri Levy og den franske ateisten Michel Houellebecq, tegner et levende bilde av menneskerettighetenes vugge.
Forfatterne sier de er overbevist om at vi aldri ville ha fått menneskerettighetene om det ikke var for denne opprinnelig jødiske og deretter kristne grunntanken, denne utrolig fascinerende ideen om at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og derfor hellig.
Likeverd og anerkjennelse
Dette nye synet på menneskeheten bygget på et enestående prinsipp om likeverd og anerkjennelse av kvinners, barns og slavers verdi, i sterk kontrast til den gresk-romerske definisjonen av en borger. Det kan hevdes at det er her det egentlige opphav til Vestens kvinnefrigjøringsbevegelse ligger, en frihet som kirken senere har kjempet imot i perioder, enda dens grunnlegger – Jesus – i høyeste grad støttet markant.
Kvinner hadde sentrale roller blant Jesu etterfølgere, en lang rekke kvinnenavn er nevnt i den sammenheng. Han bidro til et radikalt nytt syn på kvinnens status, noe Jesus også ble møtt med sterk kritikk for av datidens religiøse.
Til stadighet var de irriterte på ham på grunn av hans godhet mot kvinner.
Den protestantiske tradisjon av å fjerne kvinneskikkelsenes betydning, står forøvrig i sterk kontrast til både katolsk og kristen ortodoks tenkning. I ortodoks tro omtales også både kirken, visdommen – Sofia – og en rekke andre Guds-atributter som kvinnelige.
Jesus’ største fiender i livet var forøvrig de religiøse lederne. Det var disse religiøse som tilslutt tok livet av ham. De kunne ikke fordra hans enkle budskap om kjærlighet, ektehet, sannhet og empati.
Hatet mot hans enkle filosofiske lære, rettet fra disse som hadde pugget “Bibelen inn og ut”, men som ikke selv levde i tråd med budskapet de forfektet, representerer kjernen i konflikten også i vår tid. Den institusjonaliserte kirke står tidvis temmelig langt fra Jesu enkle budskap og representerer ofte de stikk motsatte holdninger av det som Jesus krever av den troende.
Og etter ateismens fremvekst på 1900-tallet, har vi aldri hatt så mange folkemord. 1900-tallet, ateismens århundre, bragte med seg noen av de største folkemord i historien.
Så det er tydelig at makt korrumperer, enten det er religiøse eller ateistiske ledere.
Nettopp derfor er det så viktig å kjenne til Europas historie, hvilke drivkrefter som var konstruktive og hvilke som var negative. Og helt klart, kristendommens påvirkning gjennom idealene som er nevnt ovenfor, danner rammen rundt et Europa som ble en verdensledende sivilisasjon.
Like til dags dato, ønsker millioner på millioner av mennesker å flytte hit fra alle mulige andre land, fordi mye fungerer bedre her enn mange andre steder.
