Det vulgære Norge: Herland Report banner

2007 Erik Schjenken saken medieovergrep – “Rasisme mot Hvite” av Hanne Nabintu

 

Herland Report: Erik Schjenken saken: Mange hevder at det største problemet i Norge, er rasismen mot hvite, etnisk norske borgere.

At man tar med “silkehansker” på ikke-vestlige borgere, mens man villig hugger ned etnisk norske etter en helt annen og langt tøffere standard enn den snillismen ved hvilken man behandler såkalte “utlendinger”.

Mulig dette bildet ikke lenger stemmer, uansett, la meg ta frem Erik Schjenken saken fra 2007.

Erik Schjenken saken: Herland Report nyhetssiden og nett-TV kanalen leses av millioner av mennesker årlig. Følg Herland nett-TV og få med deg spennende programmer med Vestens ledende fritenkere og intellektuelle, forfattere og aktivister.

 

Erik Schjenken saken: Temaet “rasisme mot hvite” ble eksemplifisert gjennom den såkalte Erik Schjenken saken i 2007, der Schjenken som ambulansesjåfør nektet å ta med seg somaliske Ali Farah i ambulansen fra Sofienbergparken.

Han ringte politiet og ba dem komme til parken, ettersom “dette var en sak for ordenspolitiet”.

Mange husker denne hendelsen, der Schjenken raskt ble stemplet som Norges største rasist.

Flere ministre gikk ut og anklaget Schjenken for rasisme – og omtrent samtlige aviser mente det samme om mannen. Det ensidige mediesirkuset –  vårt stadige problem – var i gang.

Det samme som har vært problemet med Trude Drevland saken, skjedde også i Erik Schjenken saken.

Omtrent samtlige medier – disse som mottar rundt 8 milliarder årlig i stønadshjelp fra staten, en hjelp de ikke klarer seg uten – sa det samme:

Schjenken var det verst tenkelige eksempel på rasisme i Norge.

Likestillingsombudet, ministre, alle var enige. Google saken, der finner du alle raseriutbruddene og forhåndsdommene mot Schjenken.

Selv havnet jeg midt i denne debatten, etter å ha skrevet en kronikk i Aftenposten der jeg forsvarte Schjenken og hevdet at selv om “mannen gjorde en feil på en dårlig dag” var det ikke nødvendigvis ensbetydende med at han var en rasist.

Jeg var, på dette tidspunktet, omtrent den eneste i landet som forsvarte Schjenken og fikk erfare de autoritære tendensene som i mange år har definert det ensrettede meningsklimaet i mediestrukturene i Norge der “alle mener det samme”.

 

Erik Schjenken saken: Heralnd Report
Erik Schjenken saken: I DET NYE BABYLON. Hvordan Vesten mistet sin storhet analyserer religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av nyhetssiden Herland Report, Hanne Nabintu Herland, den ekstrem-liberale utviklingen og det kulturelle forfallet i Vesten. De verdiene som holdt samfunnsfelleskapet sammen, slik som solidaritet og empati, har i stor grad blitt byttet ut med grådighet, materialisme og ensidig vekt på selvrealisering. Det nye Babylon beskriver også hvordan en gjeninnføring av noen av våre viktigste historiske verdier, vil kunne lede vår kultur inn i en ny blomstringsfase med vekt på individets ansvar i fellesskapet.

 

Erik Schjenken saken: Vi visste ikke, på dette tidspunktet, mye om de faktiske forhold og jeg mente at det var helt galt av mediene å forhåndsdømme mannen.

Jeg havnet midt i et nasjonalt raseriutbrudd, nå også rettet med full kraft mot meg i media, ettersom jeg “forsvarte den forferdelige rasisten som har holdninger som ingen vil ha i Norge”.

Dette ble sagt selv om ingen, på dette tidspunktet, visste hvorvidt det var rasisme eller andre årsaker – som for eksempel at Farah var narkopåvirket – som gjorde at Schjenken avviste ham i ambulansen og ringte politiet.

 

I Aftenposten artikkelen hevdet jeg at:

Den rasismen det er aller mest av i Norge er nådeløs hakking på enhver med hvit hud.

Det er ikke grenser for hvor hysterisk hardtslående “vi” angriper etnisk norske ambulansesjåfører bare timer etter hendelsen, selv om kildene ensidig er det illsinte selskapet ledet av en til de grader rasende Kohinoor Nordberg. Kritiske røster er påfallende få. Årsak:

Det hersker en statspålagt munnkurv i Norge overfor enhver som kunne komme i skade for å påpeke svakheter ved ikke-etnisk norske.

Hvis det fortsatt finnes tabu i det norske samfunnet, må det være dette: Å kritisere offentlig mennesker med mørk hud.

Kohinoor Nordberg er i realiteten høyt hevet over kritikk i kraft av sitt etniske utseende: For hvem tør kritisere hennes ufyselige og frådende rasisme mot en hvit mann?

Hvem tør be henne slutte å ydmyke offentlig en hardtarbeidende ambulansesjåfør som gjorde en feil på en dårlig dag?

Og hvor mye bedre arbeid gjør ambulansene i Ali Farahs opprinnelige land, om man skulle driste seg til å spørre?

Er det overhodet ingenting som er godt med norsk helsevesen?

Mannen har da i ettertid fått gratis førsteklasses behandling i et av verdens mest velorganiserte land. Suksessregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen, kjent for filmen “Izzat” og den nå premièreklare “Bitre blomster”, karakteriserer den norske formen for rasisme temmelig treffende i siste utgave av SAS Norge Magasinet: “Norge er så utrolig tolerant.

Man er så livredd for å bli stemplet som rasister at man lar innvandrere slippe unna med en oppførsel vi aldri hadde tolerert av nordmenn.”

Hva ville skjedd dersom ambulansepersonellet var norsk-pakistanere? En hel nasjon har offentlig fordømt “de hvite gutta”, helseetatens “underdogs” som Gulbrandsen betegner dem, uten at en eneste rettssak har gitt begge parter jevnbyrdig taletid.

De anklagede har sagt noe i retning av at det får være grenser for hva slags behandling man skal måtte godta etter å ha brukt år til å hjelpe mennesker i krise.

Sykehusrapporten viste at tilstanden i det illsinte selskapet var så graverende at personellet følte seg truet og mente at ordenspolitiet burde overta.

Dessuten, hvorfor ydmyker Kohinoor Nordberg så nådeløst, hun som så frådende krever slutt på enhver rasisme? Hun forventer respekt og forståelse, men er selv ikke villig til å gi det.

 

Erik Schjenken saken: Respekt, Hanne Herland
Erik Schjenken saken: Dette er den dramatiske biografien om Herlands krigsherjede barndom i Kongo og hennes møte med janteloven og det naive Norge i voksen alder. Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av The Herland Report som når millioner årlig.  Herland skriver om snillisme, rasisme mot hvite, middelmådighet, mangelen på respekt for den tradisjonelle norske kulturen og troen på Gud. Hennes forrige bok, “Alarm” kom ut i 2010 og solgte i fem opplag på under et år.  Kjøp den her!

 

Erik Schjenken saken: Kronikken traff tydeligvis en nerve. Jeg gikk fra TV studio til TV studio – i NRK hadde man satt meg opp mot mange som mente det motsatte.

I siste minutt før direktesendingen, kom en kvinnelig NRK ansatt opp til meg og hvisket meg i øret: “Blir du ikke, som kvinne, redd over å se at så mange mener det motsatte enn deg og at de nå alle kommer til å angripe deg i sendingen?

Dette kommer til å bli veldig ubehagelig for deg.” Samtlige motparter var altså menn, noe jeg ikke hadde lagt merke til.

Jeg husker at jeg så forundret på kvinnen, selv har jeg aldri vært opptatt av hvorvidt andre debattanter er menn eller kvinner, hvorfor skulle jeg bli nervøs fordi disse var menn?

Bør man intuitivt, som norsk kvinne, være redd for menn? I så fall, hvorfor? Tanken sto uansett svært fjernt fra min måte å se verden på.

Siden viste det seg, under rettssaken mellom Ali Farah og ghaneseren som slo ned Farah i Sofienbergparken, slosskampen som var foranledningen til hvorfor ambulansen i det hele tatt ble tilkalt, at det faktisk handlet om et narkooppgjør.

Det fremgikk i rettssaken at Ali Farah var påvirket av narkotika da Schjenken ankom stedet, slik at Schjenkens uttalelse om at “dette er en sak for ordenspolitiet” og at han nektet Farah plass i ambulansen, var faktisk ikke engang en feil.

Det var en helt korrekt oppfatning av situasjonen – som var svært truende også for Schjenken. Mannen gjorde altså ikke engang en feil ved å ringe politiet.

Men skaden var gjort, og hele Norge fordømte ensidig Schjenken, lenge før de faktiske forhold lå på bordet.

Det var helt forferdelig å se på og jeg bestemte meg for å forsvare ham, selv om jeg visste at hetsen da også ville rettes mot meg.

Jeg var i kontakt med Schjenken på dette tidspunktet, som var dypt nede, han tok kontakt for å takke meg for at jeg forsvarte ham i Aftenposten artikkelen.

Hvilket alvor. Hvilken urett at medielederne den gangen, som nå, får lov til å bedrive denne typen ensidige stigmatiseringer i sak etter sak der man plukker ut en felles forklaring som omtrent samtlige aviser stiller seg bak, for å angripe enkeltmennesker og forhåndsdømme dem, lenge før saken kommer opp i en rettssal og bevisene faktisk ligger på bordet.

 

Erik Schjenken saken: Herland Report banner
Erik Schjenken saken: The Herland Report is a Scandinavian news site, TV channel on YouTube and Podcasts reaching millions yearly. Founded by historian and author, Hanne Nabintu Herland, it is a great place to watch interviews and read the work of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum.

 

Erik Schjenken saken: Siden forfulgte Schjenken de grove rasisme-anklagene som var blitt fremsatt mot ham i over ett år i omtrent samtlige medier i tillegg til offentlige uttalelser om det samme fra flere ministre og mange “eksperter”, og vant i 2014 saken mot media i Høyesterett. Dette hendte i 2007. Først i 2014 fikk Erik Schjenken oppreisning.

I mellomtiden skrev Ali Farah en kronikk i Ny Tid, som ble betegnet som graverende og hatefull i språket – et slags generalisert hat mot hvite mennesker.

Aftenposten sakset inn noe, så vi vet i dag at i kronikken skriver Ali Farah blant annet:  “For meg (Farah) fremstår du (Schjenken) som en selvopptatt mann som leker russisk rulett med livet til andre mennesker og familier.

Nå som du nesten er i garnet, så prøver du å framstå som offer. «White trash democracy» er et papirhelvete som dere kaller sosialdemokrati. Et sosialdemokrati som skal innebære rettssikkerhet.

Men som jeg og mange av mine brødre og søstre vet ikke gjelder for oss.” Farah, som selv var papirløs frem til han var 18 står det i artikkelen, langer ut, først mot Schjenken, deretter generalisert mot “dere nordmenn” i en velkjent form der hvite mennesker får skylden for alt som gikk galt i kolonitiden og i Afrika historien.

Det er lite å si til kronikken, utover at det ble bemerkelsesverdig stille i norsk offentlighet hva gjaldt forsvaret av Ali Farah etter at denne ble trykket.

Den uttrykte, sa enkelte, så “grove rasistiske holdninger” fra Ali Farah rettet mot hvite mennesker generelt, at det hele nå ble en ytterst pinlig affære. Man forsto nok, uten å erkjenne det, hvor galt hele denne saken hadde gått.

Poenget med å fremheve denne saken atter en gang, er altså å vise til nettopp den type grovt, ensidige overtramp og forhåndsdømming av enkeltindivider som foregår i mediene, disse avisene våre som mottar rundt 8 milliarder i årlige stønader for å holde seg i gang og nå, med “mediemangfoldsutvalget” anbefales å få enda mer for at de skal kunne overleve – og at disse avisene i så stor grad sier omtrent det samme og går i samme takt. Det er et betydelig ikke-demokratisk problem.

 

About the author

The Herland Report Scandinavian news site, TV channel on YouTube and Podcasts have millions of readers/viewers yearly. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.

 

THOUSANDS SUBSCRIBE TO OUR WEEKLY NEWSLETTER AND TV SHOWS. Follow the trend and be one of them, and SHARE the articles:
Thanks so much for reading! More people, like you, are supporting and reading our investigative work, than ever before. All articles are free, no pay walls. The best way to make sure you see what we publish is to subscribe to the mailing list, which will get you a weekly email notification and alerts about our TV shows – FOR FREE! Our articles and TV shows are entirely fan-supported, so please consider sharing it around!

Check Also

Eksklusivt intervju med Saga illustratør viking, Anders Kvåle Rue fra Olavs Menn, Hanne Nabintu Herland Report

Eksklusivt intervju med Saga illustratør viking, Anders Kvåle Rue fra Olavs Menn

  Herland Report: Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland samtaler med den kjente Saga illustratøren av Flatøybok …

Egoism creates spiritual poverty: Hanne Nabintu Herland: Sjokkmøte med intolerante nymarxister Herland Report

Ny bok ute i USA “New Left Tyranny” om 68ernes partnerskap med grovkapitalismen – Hanne Nabintu

  Herland Report: Ny bok ute i USA og i 60 land internasjonalt fra bestselgende …

The level of censorship is all-time high, do like thousands of others and SUBSCRIBE to our Newsletter here!

EU law requires cookies. By continuing to use this site, you agree to this. more information

EU law requires cookies for the best browsing experience. If you continue to use this website or click "Accept", you are consenting.

Close