Herland Report banner Newsletter
Mobbekultur eller saklig debatt? Hanne Nabintu Herland i Aftenposten: TYRANNI ny bok

Mobbekultur eller saklig debatt? Vi preges av frekkhet og ondskap mot andre

 

Mobbekultur eller saklig debatt? I kjølvannet av kronikken “Det er typisk norsk å være ond” har mange etterspurt en forklaring på forskjellen mellom mobbekultur og rasjonell debatt.

I en debatt er partene naturlig nok uenige. Temperaturen kan være høy, uenigheten betydelig, karakteristikkene harde. Mobbekultur oppstår når vi ikke holder oss til rasjonelle og saklige argumenter når vi er uenige, skriver religionshistoriker Hanne Nabintu Herland.

Når man forlater kravene til kunnskapsbasert debatt og ikke har saklige motargumenter, begynner mange å bruke personsjikane, harselering, latterliggjøring og ironi som virkemiddel for å «vinne» diskusjonen. LINK TIL KRONIKKEN.

Eksempelvis den utbredte bruken av ironi, som er så populær blant flere avisredaktører, er kun et skalkeskjul for at personen selv ikke makter å føre en rasjonell debatt. Man har ikke gyldige argumenter og kan ikke nok om saken, og må dermed ty til spøk for å skjule sin egen mangel på kunnskap.

Mangelen på kravet om rasjonalitet og kunnskap er et betydelig problem i dagens offentlighet. I all hovedsak ligger feilen hos mediene selv, ettersom de tillater grove overtramp fra redaktører og andre som bredt bruker latterliggjøring og ironisering som hersketeknikk.

Slik får denne typen subjektiv, følelsesladet debattkultur presedens, og folk flest blir dermed opplært til å tro at det er slik man skal argumentere.

 

Ny bok fra bestselgende Hanne Nabintu Herland: Tyranni. Hvordan Venstresiden ble den nye, intolerante herskerklassen, Herland Report
BOK fra religionshistoriker Hanne Nabintu Herland: “TYRANNI. Hvordan Venstresiden ble den intolerante herskerklassen”, . der hun hevder at sosialistene ble den nye eliten som ikke vil ha mangfold, men totalitær ensretting av samfunnet. Kjøp den her til alle tenkende mennesker i Norge! Den er også tilgjengelig hos ARK bokhandel, ADLIBRIS, Haugen Bok og andre.

 

Mobbekultur eller saklig debatt? Spørsmålet blir: Hvilke argumenter er egentlig gyldige i en offentlig debatt?

Ledende filosofer har mye å si om dette, Jurgen Habermas for eksempel, som regnes som en av vår tids største samfunnsforskere og filosofer.

Han sier at offentlig debatt, eller den såkalte diskursen, bør vektlegge de rasjonelle argumentene basert på kunnskap. Det bør være de kalde fakta som teller, debattantens faktiske kunnskaper om det han snakker om, rasjonaliteten ved argumentene, sakligheten. Kravet er at man skal føre ny kunnskap inn på arenaen, denne skal deretter diskuteres, i håp om at man kan finne frem til bedre løsninger på samfunnets problemer.

Habermas hevder også at debatten må preges av rettferdig fordeling mellom synspunktene, slik at den blir en reell diskusjon, og ikke med prefabrikkert konklusjon. Det må følgelig være en rettferdig representasjon mellom deltagerne.

 

 

RELATERTE ARTIKLER:

 

Hvis, for eksempel en person settes opp mot syv andre som alle vet at er uenige med ham, blir det ikke en rettferdig TV debatt, men en debatt der konklusjonen er forsøkt forutbestemt.

Det blir en mediestyrt debatt som selvsagt ender med at den ene som er alene om sitt synspunkt, blir hakket i fillebiter. Dette blir da en debatt med klare ikke-demokratiske tendenser der en ideologisk elite styrer konklusjonen fra kulissene. Slike samfunn kan ikke hevde at de er frie.

Denne urettferdigheten som viser en betydelig mangel på toleranse for forskjellighet, har vært aktivt brukt i blant annet NRK. Det kan virke som om det er en metode i NRK for å sørge for at de med politisk korrekte perspektiver “vinner debatten,” mens man likevel kan “dekke ryggen” og hevde at “vi lot jo den ene personen få lov til å komme og viser dermed at vi tillater bredde.”

Den ene (her tenkte) personen som “får lov til” å delta, er altså der som skyteskive for motpartens syv personer, – poenget er å vise hvor galt den ene tar og hvor rett de syv har.

Mobbekultur eller saklig debatt? Denne typen debatt teknikk er så utbredt i mediearenaer som NRK, at man kun sjelden ser noe annet enn det ovenfor nevnte. Det er en klassisk hersketeknikk, en latterliggjøringsmetode for å dumme ut de hvis oppfatninger bryter med NRKs ideologiske linje. Samtidig kan man henvise til «bredde i debatten.»

Habermas legger også vekt på at de som ikke kan uttale seg eller av ulike grunner ikke evner å delta rundt forhandlingsbordet, bør få oppnevnt en representant som kan tale deres sak i samfunnsdiskursen.

Eksempelvis dyr og behovet for dyrevern, beskyttelse av handicappede, syke eller små barn. Dette er for å sikre rettferdig fordeling, og at ikke bare samfunnets sterke, mest høylytte og brautende grupper og sterke politiske fraksjoner slik som ulike lobbygrupper, blir hørt. Disse kan representere svært få i samfunnet, men få en uforholdsmessig stor plass i debatten, nettopp fordi de roper høyest.

Dette er ikke rettferdig og innebærer et brudd på reglene for rasjonell kommunikasjon i offentligheten.

I dag blandes alt dette sammen til en stor deig, og folk ser ikke forskjell på saklig debatt og den følelsesladde, rasende mobbekulturen der omtale av utseende, latterliggjøring og så videre brukes som “argumenter” for å “dumme ut” en meningsmotstander. Følelser idealiseres, heller enn kalde fakta.

Jeg er sikker på at mange redaktører i avisene våre ikke engang selv er klar over reglene for saklig debatt, slik de legges frem hos våre viktigste filosofer. Det er mulig derfor de selv går i fronten for nettopp en mobbekultur heller enn redelig debatt.

Det er også mulig at de overhode ikke er interessert i å forholde seg til disse reglene, og at vi egentlig ikke vil ha en kunnskapsbasert debatt som kan høyne folkets forståelse for viktige tema, ikke minst i internasjonale spørsmål.

Folk som kan noe, er det vanskeligere å manipulere. Det er ikke så lett å presentere en løgn som sannhet for en som faktisk følger med på hva som egentlig skjer, bak medienes manipulerende fasader.

Slik forsøples hele debattarenaen og reduseres til en underholdnings- og skittkastingsscene der folk fritt kan mobbe og latterliggjøre meningsmotstandere. Jeg har sittet med ledende professorer som har uttalt seg til aviser, og resultatet ble en artikkel om hvor stygge briller mannen hadde.

Han spurte meg om de virkelig var så stygge, og om han burde skifte dem ut, ettersom det var det eneste som sto igjen etter personsjikanen. Dette mennesket var en av våre ledende samfunnsvitere på sitt felt. Kunnskapen som personen faktisk kom med brøt med det politisk korrekte, og slik ble artikkelen der professoren øste ut av sitt vell av vitenskapelig tenkning vridd til latterliggjørende sjikane. Med et så lavt saklighetsnivå, orker mange ikke å delta i lengden. Her bærer avisenes redaktører et betydelig ansvar. Flere av dem er selv kilden til ukulturen.

Kronikk DAGEN 24.2.16

 

Mobbekultur eller saklig debatt? Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.

About the author

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report nyhetssiden, TV kanalen på YouTube og Podcast på Sound Cloud, som når millioner årlig. Her kan du kan se intervjuer og lese artikler fra ledende intellektuelle, forfattere og aktivister på tvers av de politiske skillelinjene. Herland er kjent fra media som en fryktløs analytiker som bryter med den kulturradikale tenkningen. Hun mener 1960-tallets kulturradikale elite har bidratt til å svekke vår kultur. Herland er født og oppvokst i Afrika, har lenge bodd i Sør Amerika og Midtøsten. Kjøp bestselgere som Alarm og Respekt her. Eller Det Nye Babylon. På det internasjonale markedet har Herland boken The Culture War og også New Left Tyranny, samt boken c Herlands siste bok på norsk er Tyranni. Hvordan venstresiden ble den nye, intolerante herskerklassen. Her hevder hun at 1960-tallets nymarxister ble selv den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne herskerklassen er bemerkelsesverdig intolerant mot andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var nymarxistene egentlig bare ute etter å bli det nye herskerklassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen? www.hannenabintuherland.com

Check Also

Who owns the Federal Reserve The-Federal-Reserve Herland Report

The Federal Reserve Cartel – Eight Families own the USA #BIS, IMF, World Bank

  Herland Report: Who owns the Federal Reserve? Read the story on the role of BIS, …

The Black Lives that Don’t Matter: Nigerian Christians mourning after another fatal church attack in 2018. Raymond Ibrahim.

The Black Lives that Don’t Matter at All: African Christians Murdered in Churches

  Herland Report: The Black Lives that Don’t Matter: Last Sunday, June 5, 2022, Islamic …

The level of censorship is all-time high, do like thousands of others and SUBSCRIBE to our Newsletter here!

EU law requires cookies. By continuing to use this site, you agree to this. more information

EU law requires cookies for the best browsing experience. If you continue to use this website or click "Accept", you are consenting.

Close