Herland Report: Det virker som mange medieredaksjoner har valgt et ståsted høyt oppe på barrikadene som innbitte motstandere av alt norsk og vår felles identitet og verdimessige arv, til fordel for en uviss, tåkelagt, multikulturell verdirelativisme.
Nedvurdering av og nedsnakking av norske verdier og vår kulturarv virker å være en slags trend i artikler og skriverier i mange aviser og utgjør en fremtredende holdning hos journalister og redaksjoner, skriver Jon E. Hove er selvstendig næringsdrivende, IT-konsulent, samfunnsdebattant.
I den pågående og til tider følelsesladede debatten rundt “norske verdier”, hva dette er og ikke, om norsk kultur og multikultur og de mange meninger som dukker opp, har jeg gjort meg noen betraktninger.
Det er viktig å holde denne diskusjonen levende og på dagsorden.
Det som utløste skrivelysten – og som endte opp i denne kommentaren – var en avisartikkel blant så mange andre som tok for lettvint på – og nærmest harselerer over – det jeg anser å være et svært viktig samfunnsspørsmål.
Jeg mener dette dreier seg ikke bare om en verdidebatt, men i siste instans et ledd i en sivilisasjonskamp. Jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg mener dette i det nedenstående.
RELATERTE ARTIKLER:
- Ny-marxismens 1968ere undertrykker totalitært mangfoldet – Hanne Nabintu.
- Politisk styring av offentlig debatt foregått i årtier, Hanne Herland
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
Når vår norske – og for den saks skyld europeiske – kultur får en intensiv og brå nærkontakt med store menneskemengder fra radikalt annerledes kulturer, med helt andre tenkemåter, religionstilhørigheter, verdinormer, forståelse av og opplevelse av verden, så oppstår dessverre også kultur- og verdikonflikter.
Disse konfliktene kommer i ulike grad uansett hvor mye vi prøver å unngå dem, men i hvor stor grad er avhengig av våre holdninger og hvordan vi håndterer dette.
De handlinger vi som nasjon og samfunn velger i forhold til alt dette, får enorme ringvirkninger og konsekvenser for fremtiden til landet vårt og oss som bor her.
Vi skal derfor ikke ta for lettvint på spørsmåls- og problemstillinger rundt våre verdier og holdninger og hvordan vi møter og forholder oss til innvandreres holdninger.
Når jeg skriver nedenstående, så er det med en viss irritasjon i forhold til en lang og jevn strøm av avisartikler, kommentarer, kronikker som ofte tendensiøst harselerer over «norske verdier».
Man skal selvsagt kunne spøke litt rundt om brunost er den største og viktigste norske verdien og så videre, men samtidig skal en ikke underslå at det ligger en undertone av politiske og verdimessige holdninger og intensjoner i de fleste av disse diverse avisartiklene, kronikkene og skriveriene – som vi stadig får servert fra journalister, avisredaksjoner og andre kilder.
Det virker som mange redaksjoner har valgt et ståsted høyt oppe på barrikadene som innbitte motstandere av alt norsk og vår felles identitet og verdimessige arv, til fordel for en uviss, tåkelagt, multikulturell verdirelativisme.
Nedvurdering av og nedsnakking av norske verdier og vår kulturarv virker å være en slags trend i artikler og skriverier i mange aviser og utgjør en fremtredende holdning hos journalister og redaksjoner.
Så – nok er nok: Selv om det sikkert ikke er såkalt politisk korrekt, vil jeg gjerne bidra med å ta til motmæle mot disse bestrebelsene på å etablere en multikultur-konsensus og ensretting rundt dette i bl.a. våre journalistmiljøer, i venstrevridde miljøer men også hos globalist-fanatikerne blant oss.
RELATERTE ARTIKLER:
- #VG tatt i lureri – Hans-Erik Husby hadde rett, media fordreier sannheten #GardSteiro.
- Vårt Land redaktør Alf Gjøsund svar bekrefter ensidige medier.
- APs PR kontroll av media et betydelig problem: Trond Giske #MeToo politisk manipulert – Nabintu.
- Militariseringen av meningsdannelsen. Hvem faktasjekker VG?
- Samfunnsforskning er ikke verdinøytral, sterkt preget av politisk korrekthet.
Nordmenn har reist verden rundt – mer eller mindre – i langt over tusen år, som vikinger, oppdagelses- og handelsreisende, turister, misjonærer og med utallige andre formål, og tatt til seg og gitt fra seg impulser av ymse slag. Slik har det vært og slik vil det forhåpentligvis alltid være. Det vi betrakter som «norsk» er en blanding av våre egne måter å tenke og gjøre ting på, og impulser og lærdom utenfra.
Men midt i dette bildet er det mye som er knyttet til oss og vår nasjon, vår geografiske beliggenhet, oss som folkegruppe – på vårt bestemte sted i verden og innenfor en bestemt tidsramme: Vi har vår unike utvikling og sett med erfaringer, verdimessige holdninger og tenke- og gjøremåter – som til sammen utgjør noe unikt norsk og som gjør nordmenn – og kvinner – til akkurat de menneskene vi er og vår nasjon og våre samfunn til akkurat hva de er.
En god del av dette er noe vi bare intuitivt opplever, føler og forstår. Noe som ikke alltid er like lett å sette ord på, beskrive eller bryte ned i logiske informasjonsbiter. Dette kan nok filosofer sette mye bedre ord på – jeg har ikke tenkt å forsøke å gå noen av dem i næringen her.
Hvordan det nå enn er med dette, så er jeg – og jeg vet mange med meg – mektig lei den systematiske nedsnakkingen av og harseleringen rundt vår felles erfarings-, verdi-, tanke- og holdningsmessige identitet – og, prinsipielt – selve fundamentet for en fellesskapsfølelse som er viktig for oss å ha.
Hvor kommer vi fra, hvem er vi og hvor går vi? Professorer og lærde kan uttale seg med skråsikkerhet og «endeløst» med kunnskap og forståelse om alt dette, men det kan også være greit at andre også får lov til å ytre seg rundt det. For heldigvis har vi i Norge ytringsfrihet, noe som ikke er en selvfølge i alle land. I Norge har vi dette innlemmet i vår grunnlov.
Alle disse spørsmåls- og problemstillingene hører inn under paraplyen «nasjonalisme». Alle verdispørsmålene og hele debatten rundt dette kan derfor i stor grad like gjerne betraktes fra dette perspektivet og diskuteres med dette som bakteppe.
For mye av holdningene og skriveriene fra norske redaksjoner og mediehus er – slik jeg oppfatter det – en verdi- og holdningsmessig kamp mot nasjonalisme.
Derfor kan vi løfte diskusjonen rundt temaet opp fra «brunost-nivået» og løfte det hele opp til å omfatte et større verdimessig perspektiv. Det er vel til syvende og sist nasjonalisme journalister, redaksjoner og andre krefter i samfunnet vårt vil til livs? Nasjonalismen skal ofres på multikulti-ideologiens og verdirelativismens tåkelagte alter?
Det fins tydelig sterke krefter som kjemper en iherdig kamp for å stemple nasjonalisme som noe negativt.
ANDRE ARTIKLER:
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Norge har Europas mest lukkede, ny-marxistiske medier.
- Høstens serie: Lever vi i folkestyre eller i oligarki? – Hanne Nabintu.
- Høstens artikkelserie om EU motstanden og sammenbruddet i Europa.
Vi hører det hele tiden brukt av journalister som til tider omtaler det foraktelig og som om det var noe forferdelig negativt og tarvelig. Det er etter min mening ganske utrolig at vi har fått slike holdninger i så stor grad her i landet.
Jeg oppfordrer folk til å stå opp og vise motstand mot denne konsensusen som forsøkes etablert, og kjempe mot disse anti-nasjonalistiske kreftene, som jeg og mange med meg mener er grunnleggende feil.
Er nasjonalisme negativt? Svaret er nei!
Så hva er egentlig nasjonalisme? Søk på Google, slå det opp i Wikipedia eller en annen passende kilde. Det dreier seg om en kulturell og nasjonal identitet, og en fellesskapsfølelse. Det er aldeles merkverdig hvordan noen grupper i samfunnet prøver å svartmale, til dels brunbeise og i det store og hele gjøre nasjonalisme til noe negativt.
Det er på overtid – etter min og manges mening – at det tas et oppgjør med disse negative anti-nasjonale kreftene, som vi finner spesielt i de venstrevriddes ideologiske slagmarker – samme sted som vi finner majoriteten av norske journalister.
Det er det samme politiske og idelogiske ståstedet der vi finner en overvekt av mennesker som kjemper innbitt for innføring av mest mulig «multikultur» – og eksperimentere omtrent hemningsløst med dette konseptet.
Når en går til kjernen i hva nasjonalisme dreier seg om for enkeltmennesker, så dreier det seg i vesentlig grad om menneskelige behov for trygghet og tilhørighet.
Er det noe galt med dette? Nei, det er det sannelig ikke! Det dreier seg til syvende og sist i stor grad om grunnleggende behov hos mennesker.
De fleste av oss – i alle fall de som har klart å unngå å bli totalt indoktrinert av den dominerende anti-nasjonalistiske presse her i landet – føler jo en viss stolthet for vår nasjonale identitet og den nasjonen og det verdifellesskapet som vi alle er en del av.
Tenk eksempelvis på norske idrettsutøvere som gjør det svært godt i internasjonale konkurranser?
Mange – kanskje de fleste av oss – kjenner en stolthets- og fellesskapsfølelse når det norske flagget heises og nasjonalsangen vår spilles. Er det noe galt med dette også? Nei, det er det ikke!
Vi er med på et lag, det norske laget, noe større enn et skilag eller fotballag – men utvilsomt et fellesskap, med i stor grad felles bakgrunn, holdninger, verdier, normer og tenke- og gjøremåter.
Det dreier seg om en opplevelse av fellesskap og tilhørighet, i tillegg til å være en del av vår identitet, som ikke noen skal drive med systematisk nedvurdering og nedsnakking av, rakke ned på, eller forsøke å forringe verdien av.
Fellesskapet er en del av oss og vi er en del av dette fellesskapet.
Har dere – journalister og andre – som snakker ned og nedvurderer alt norsk og vårt verdifellesskap – nedarvet og oppbygget gjennom hundrevis av generasjoner her i denne utkanten av Europa – ganske enkelt ikke klart å forstå at vi står sterkere og tryggere i vårt møte med andre kulturer, ideologier, holdninger og tenkemåter, når vi har en sterk og trygg følelse av identitet og tilhørighet?
Det dreier seg om en dyptgående selvinnsikt, selvtillit og en dypere forståelse av hvor vi kommer fra og hvem vi er. God selvtillit og selvinnsikt kommer ikke bare oss, men til syvende og sist også innvandrere som kommer hit og hele samfunnet vårt til gode.
Jon E. Hove er selvstendig næringsdrivende, IT-konsulent, samfunnsdebattant.
Also check out these topics at CNN or FOX News. Other sources may be New York Times, USA Today, the Washington Post or from the British angle, BBC, The Guardian, The Telegraph or Financial Times.
