Forfatter, journalist og leder for stillhetsretreat i Norge og Italia, Kristin Flood har vært omtalt mye i sommer, blant annet i Allers, Norsk Ukeblad, Visjon.
Les intervjuet med Kristin her og se det første i Herland Report serien med programmer med den populære forfatteren.
Hennes spennende liv og forfatterskap interesserer mange, også fordi Kristin bryter med det forventede og trekker sine lesere inn i en annen verden med fokus på temaer vi hører lite om i samfunnet ellers. Kristin Flood har holdt på med det vi i dag betegner som “mindfulness” i over 25 år og var den banebrytende første i Norge til å omtale dette.
Vi har vært så heldige på Herland Report å få med oss denne kloke kvinnen i en rekke programmer, med fokus på behovet for stillhet, mindfulness, åndelig refleksjon – å legge bort mobilen, å øve seg opp til å være nærværende i øyeblikket, være tilstede og velge å gjøre det gode mot andre.
Forfatter Kristin Flood leverer ettertenksomt en medisin mot tomhet.
Sakset fra intervjuet:
“Det var interessant for meg, som allerede på 1990-tallet var svært interessert i meditatasjon og åndelige temaer, å oppleve en stor spirituell åpenhet da jeg kom til Italia. Det handlet ikke bare om at folk var knyttet til den katolske kirken. Jeg opplevde en aksept, både fra kvinner og menn, for at det eksisterer en åndelig dimensjon i tilværelsen. Noen er mer troende, andre mindre.
Det slo meg at også akademikere og intellektuelle har en dyp respekt for dem som har ‘la fede’, som troen heter her i Italia. I Norge hadde jeg aldri opplevd en slik ærbødighet overfor det åndelige. Velstanden i Norge har gjort oss materielt mette, men dessverre lider mange av en åndelig fattigdom.
Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report: – Det er en glede for oss på Herland Report å ha deg med, Kristin Flood, i flere programmer denne høsten. Du er jo en kjent og kjær forfatter som snakker om en rekke tema som er særlig viktig i vår tid. Mange er opptatt av materialisme og det ytre, men du etterlyser ofte de indre verdiene. I flere av dine bøker snakker du om verdien av stillhet, meditasjon, selvrefleksjon og åndelighet, og du er et menneske med stor visdom på flere av disse feltene. Men først, hvordan havnet du i Italia?
Forfatter og retreat leder, Kristin Flood: – Jeg er oppvokst i Oslo med en mor fra Napoli og en far fra Fagerborg. I mine første år bodde vi i Italia, men mesteparten av min oppvekst var i Norge. Siden mamma var italiensk, vokste vi søsken naturligvis opp med en klassisk, italiensk kjøkkentradisjon. Det var ganske uvanlig på 1960- og 70-tallet i Norge.
Etter studiene, da jeg hadde fått jobb for Aftenposten i Akersgata, møtte jeg en italiener mens jeg var på jobb i Italia. Etter et par år bestemte jeg meg for å si opp jobben i Oslo og flytte ned til ham – i Venezia.
Jeg opplevde en aksept, både fra kvinner og menn, for at det eksisterer en åndelig dimensjon i tilværelsen. Noen er mer troende, andre mindre. Det slo meg at også akademikere og intellektuelle har en dyp respekt for dem som har ‘la fede’, som troen heter her i Italia.
I Norge hadde jeg aldri opplevd en slik ærbødighet overfor det åndelige. Velstanden i Norge har gjort oss materielt mette, men dessverre lider mange av en åndelig fattigdom.
Jeg har holdt mer enn hundre workshops og retreater i og utenfor Norge. Alle mine kurs berører spørsmålet: hvordan er forholdet til mitt indre liv? For å hente opp en autentisk kreativitet, uansett om det dreier seg om skriveprosessen eller andre uttrykk, mener jeg at det er nødvendig å vende blikket innover. Hva er det for eksempel som blokkerer et fritt uttrykk?
Vi har alle har en ‘sabotør’ i vår indre landskap som spenner ben på oss ustanselig. Sammen med min kollega Merle Levin, har jeg utarbeidet en metode som avslører sabotasjen og bevisstgjør hva som foregår i ens eget indre.
I bevisstgjøringsprosessen åpnes også tilgangen til et dypere landskap, som jeg kaller åndelig.
Hanne Herland: – Jeg har veldig lyst til å være med på en av dine retreats i Italia, kanskje vi skal lage en TV serie om dette også. Du snakker om stillhetsretreat. Hvorfor er dette viktig og forklar oss hva man gjør der.
Kristin Flood: – På et slikt retreat stenger man verden ute noen dager og begrenser inntrykk og stimuli til det minimale. Man lar seg selv være i fred. På et stille sted. Når vi skjermes for inntrykk begynner vi å lytte til det som skjer inni oss på en ny måte.
Flood: – Jeg begynte å holde retreater etter selv å ha praktisert dette i en årrekke. Jeg reiste regelmessig på et kloster for å være alene, uten å skulle gjøre noe som helst. Og jeg opplevde at det var en slags indre renselse som foregikk i stillheten. Det var utrolig godt for min indre helse.
Når jeg idag tar med grupper til et klosteret i Italia, går vi inn i stillhet etter en dags introduksjon. Vi har lagt opp et lite program, men alt foregår i stillhet, også måltidene. Det er ingen krav eller påbud om å være religiøs, det viktigste er å møte stillheten med åpenhet, undring og nysgjerrighet. Deltakerne begynner å lytte til signalene som kommer innenfra, uten forstyrrelser, uten at noen avbryter. De har tid og rom for å reflektere. Ganske raskt kommer de i berøring med en kvalitet inni seg selv, som jeg kaller åndelig.
Hanne Herland: – I dag preges tilværelsen for mange av mobiltelefoner og sosiale medier. Hva gjør informasjonssamfunnet med oss?
Kristin Flood: – Mobilen og internett stjeler store deler av vår oppmerksomhet. Vi vet lite om konsekvensene, fordi situasjonen er ny. Internet og sosiale medier er attraktivt og fristende. De fleste greier ikke å si nei, fordi vi ikke er oppdratt til å styre våre impulser og lyster. Vi er opplært til å være frie og spontane. Selvkontroll er ikke en verdi lenger, tvert om.
Ny forskning har imidlertid vist at barn som lærer selvkontroll har mye høyere livskvalitet senere i livet enn dem som ikke lærer å kontrollere seg selv.
Alle religiøse tradisjoner jobber med selvkontroll, som betyr å utvikle evnen ti å si nei til det som ikke er bra for oss. Det handler slett ikke bare om seksualitet, men om alle typer fristelser. I vår kristne tradisjon er indre dannelse essensiell. Når vi, som i Norge, mister kontakten med våre religiøse røtter, mister vi også kontakten med en etisk, indre dannelse som jeg mener er nødvendig for å utvikle oss som mennesker.
Hanne Herland: – Vi må få høre om ditt forfatterskap og bøkene som du er så kjent for. De ligger i dee tusen hjem og mange av de som følger Herland Rapporten har vært i fyr og flamme over at vi har fått til disse programmene med deg.
Kristin Flood: – Jeg pleier å si at alle mine bøker egentlig omhandler det samme; veien innover i seg selv. Med ulike vinklinger er de invitasjoner til å se seg selv tydeligere – på godt og vondt. Og dermed vokse som mennesker, innenfra og ut. Mitt ønske er å inspirere til større selvinnsikt og selvrefleksjon.
Ny forskning har vist at selvrefleksjon aktiverer viktige deler av hjernen. Bøkene handler også om hvordan vi kan få et større perspektiv på oss selv, hva vi bærer i oss og hvordan vi kan leve i harmoni med oss selv. Jeg deler mye av min egen indre oppdagelsesreise som begynte tidlig, allerede da jeg var i 20-årene.
Og jeg forteller om personer som inspirert meg på veien og hvordan de påvirket meg. Bøkene er personlige, og i blant forteller jeg om sårbare hendelser som fikk meg til å se situasjoner med nye øyne. Fordi jeg er nær, ærlig og sårbar kjenner leserne seg igjen. Mange skriver til meg at de har blitt dypt berørt.
Den største gleden for meg som forfatter er når jeg signerer en ferdiglest bok der personen har gjort egne notater i margen.
I min bok om Frans av Assisi skriver jeg at det er forskjell på velstand og velferd. Jeg tror man må være godt forberedt for å tåle rikdom. Slett ikke alle tåler det. Velstand er bra, men i Norge har vi liten historisk tradisjon på hva rikdom betyr, og vi vet derfor lite om hvilken pris vi betaler for rikdommen, på et medmenneskelig plan.
Velstand kan sløve oss, den kan bli en sovepute. Vi mister initiativ fordi vi slipper å jobbe hardt for noe. Et bortskjemt barn som ikke får noe å bryne seg på utvikler seg ikke på en sunn måte.
Kanskje har jeg et litt annet blikk på Norge fordi jeg har bodd i Italia lenge, men jeg har ofte lurt på hvorfor så mange mennesker i Norge er sykmeldt og hvorfor mange har psykiske problemer. Kan hende lider nordmenn av ‘tilværelsens uutoldelige letthet’?
Hanne Herland: – Vår kultur er i tiltagende grad preget av en individualisme som glir over i egoisme, hevder mange. Kombinerer vi dette med ensidig fokus på materialisme, kan samfunnet lett bli kaldt. Det er ikke så mye solidaritet med hverandre lenger, staten har overtatt “omsorgsrollen” og mange er opptatt av selvrealisering. Samtidig ser vi at den nye folkesykdommen er ensomhet og depresjon. Fortell oss gjerne hva du mener med åndelighet, du er jo en av grunnleggerne av «mindfulness» i Norge og har drevet med dette i 25 år. Hva legger du i dette uttrykket?
Kristin Flood: – Det åndelige i mennesket er den delen av oss som trancenderer det materielle, som altså finnes bakenfor det materielle, og som knytter oss sammen med noe som er større enn meg og mitt lille liv. Vi er alle åndsmennesker.
Vi har en kropp, et sinn, en psyke, men også en sjel som har en åndelig kvalitet. Noen har en sterk gudstro og forbinder det som er større enn dem med en spesiell gud eller en spesifikk religion.
Men det er fullt mulig å oppleve en åndelighet uten å tilhøre en institusjonell religion. Det finnes også prester uten åndelig nærvær. Det er mange misforståelser her. Noen setter likhetstegn mellom åndelighet og religion, men det er to forskjellige ting. Å være i berøring med det åndelige er en dyp erfaring som ikke kan overføres, som vanlig kunnskap.
Mange som er skeptiske til åndelighet har ingen erfaring med hvordan det oppleves. De er ikke er i berøring med det åndelige i seg selv. Kanskje er de verken interessert eller nysgjerrige. Dermed kan de ikke forstå hva det handler om. Opplevelsen er ordløs, og kan ikke forklares.
Jeg begynte selv med meditasjon da jeg var i slutten av tjueårene, og var en av flere mindfulness-pionerer i Norge. Begrepet mindfulness er et vestlig uttrykk som idag brukes som synonym til meditasjon.
Det er mer vitenskapelig og stuerent, fordi det i de siste årene har kommet enormt mye forskning på den gode effekten av daglige meditasjonsøvelser.
Hanne Herland: – Du bor jo i Italia, nærmere bestemt Venezia, en by som må være en av verdens vakreste. Kan du fortelle oss litt om byen din?
Forfatter Kristin Flood: – Jeg har bodd i Venezia i cirka 25 år og føler meg som en adoptert venetianerinne. Når man lever hverdagen sin her, skjer det noe merkelig, man får et følelsesmessig forhold til byen som vanskelig lar seg beskrive.
Det ligner en relasjon til et annet menneske. Jeg tror det er fordi byen fremkaller så mange følelser, fordi den uttrykker så mange stemninger. Dessuten har skjønnheten i arkitekturen og kunsten en effekt på det sjelelige i oss. Vi kan ikke forklare, men kunstnere har opp igjennom tidene fanget opp dette og gitt uttrykk for det i kunst og litteratur.
Det som mange trodde var et gode for Venezia og for mange andre byer i Italia – turismen – har i løpet av de 10-15 siste årene vist seg å være det motsatte, et onde. Enorme mengder med turister flommer inn i de små gatene og overdøver den autentiske stemningen som byen har.
De fleste turister har liten respekt for de unike omgivelsene. Jeg har en gullsmed venn på Markusplassen som forteller hvordan turistene daglig forsøpler verdens vakreste piazza og lar småbarna tisse på marmorsøylene. Jeg spør meg selv hvordan de hadde reagert om jeg kastet søppel og matrester i deres stue. Flertallet av turister idag skal ha mest mulig for billigst pris, på kortest mulig tid. Dette kaller jeg ‘grådighet på opplevelser’ og er en av dagens alvorlige velferds-sykdommer. Men det er vanskelig å finne en god løsning. Den dagen Venezia innfører inngangspenger blir jeg veldig glad.
Hanne Herland: – Tilslutt, hvordan finner du fred og indre fred – i en hektisk, moderne og sekulær hverdag? Gi oss gjerne dine tips til aktive nordmenn.
Kristin Flood: – Det finnes mange veier som leder til indre fred og harmoni. Hver og en har sin vei. Det viktigste er å begynne å lytte til det som skjer inni oss og ha respekt for det vi hører. Det er noe inni oss alle som vil oss vel. Som ønsker fred og harmoni. Hvis vi lytter, finner vi vår egen personlige vei til fred. Det er den beste oppskriften. Her er fem av mine små ideer som kanskje bidra.
- Rydd små lommer i hverdagen der du ikke gjør noe nyttig.
- Rydd større lommer innimellom der du kan være i fred, alene med deg selv.
- Slutt å streve kontinuerlig, det er fullt mulig å få gjort en hel del uten å streve.
- Legg merke til hvor ofte du grubler over det samme igjen og igjen. Når du oppdager hvor ofte det skjer, er det lettere å bryte denne dårlige vanen.
- Sjekk ut om din indre sabotør snakker sant. Som oftes gjør han ikke det. Problemer vårt er at vi tror han snakker sant.
