Herland Report: Les kronikken i Vårt Land av forfatter av boken Fryktløse Nordmenn som ble årets bestselger hos forlaget: “Hvem sa at den helgenkårede skulle være syndfri? Derfor ble krigerkongen Olav den Hellige en helgen.”
“Olav Haraldsson var kongen som deltok i terror mot sine rivaler, led av et hissig temperament og benyttet seg av grusomme straffemetoder. Er det noe Olavs karriere absolutt ikke kjennetegner, så er det en helgen.”
“Så hvorfor hylles Olav den Hellige likevel som Skandinavias store helgen, spør forfatter av boken Fryktløse Nordmenn, skriver forfatter av boken “Fryktløse Nordmenn” på Ventura Forlag, Simon Vincent på kronikkplass i Vårt Land.
Boken Fryktløse Nordmenn er uavhengig av TV serien, og forteller historien om de 13 store vikinglederne som sammen formet fremveksten av nasjonen Norge.
Den inneholder vakre fargeillustrasjoner av den unge, saudi arabiske tegneren, Fares Zoghlami. Utgitt på Ventura Forlag.
Boken ble en stor suksess og ble årets bestselger hos forlaget. Kjøp den hos din bokhandler eller i LINK her.
Fryktløse Nordmenn er TV serien som vektlegger vikingtid og norsk ekspansjon, kristningen av Norge og vår storhetstid. Vi snakker ofte om andre kulturer, men ikke fullt så mye om vår egen kulturelle arv.
Dette har vi gjort noe med og presenterer nå 8 programmer der kjente forfattere, vikingtideksperter, aktivister, prester og journalister forteller om den fantastiske norske historien om hvordan vårt land ble til.
Du møter blant annet redaktør og forfatter Vebjørn Selbekk, historiker Halvor Tjønn, pater Pollestad, professor Ola Grytten, OL landslagstrener Kjell Tore Solvang som er den eneste som har rodd Norge på langs, oldebarnet til Fridtjof Nansen, Nicolai Nansen som snakker om sin oldefar og sist, men ikke minst ekspert på norrøn tid, Lars Magnar Enoksen som snakker om glimabryting, Tor og Odin. TV serien på YouTube ble først sendt høsten, 2017.
Simon Vincent på kronikkplass i Vårt Land: Olav var Norges femte konge og regjerte fra 1015 til 1028 e.Kr. Mange kjenner ham som mannen som samlet Norge og omgjorde Norge til en robust kongsmakt med europeisk stil, ved å sentralisere kongsmakten.
Han bidro til å danne reisverket for Norge som nasjon. Mange krediterer ham også som «mannen som kristnet Norge» ved bruk av vold og terror – igjen, ikke særlig sjarmerende virkemidler.
Hans regjeringstid inneholdt mange kontroversielle øyeblikk, mye konflikt og krig. I 1028 vendte nordmennene seg imot ham og støttet heller danskekongen.
RELATERTE ARTIKLER:
- Boken Fryktløse Nordmenn om vikingtidens ledere som grunnla Norge – forfatter Simon Vincent, anbefaling Halvor Tjønn
- Se også hele TV serien Fryktløse Nordmenn på Herland Report og frisk opp kunnskapene om vikingtiden, full spilleliste her.
- KJØP boken HER og lær noe nytt om din egen kulturhistorie.
- Vårt Land: Hvem sa at Olav den Hellige må være syndfri? – Simon Vincent
- Norges glemte landsfader: Håkon den Gode – Simon Vincent, forfatter av boken “Fryktløse Nordmenn”
En ydmyket og skamfull Olav flyktet fra Norge og returnerte i 1030, i håp om å gjenvinne tronen. Det var her han ble møtt av en bondehær og drept ved Stiklestad i Trøndelag. Liket lå igjen på slagmarken. Alt pekte på at Olav ville bli husket som en mislykket konge.
Men allerede året etter hans død ble han plutselig kanonisert helgen og graven hans ble et stor reisemål for pilgrimer. Nordmenn omtalte ham som en hellig mann og mange vitnet om mirakler ved graven hans.
Geistlige, norske høvdinger, danske myndigheter og til å med Olavs verste fiender og drapsmenn, anerkjente Olav som heroisk og hellig. Såkalte «Olavskirker» ble bygget til ære for ham, og reist over hele Skandinavia, i Tyskland, Nederland, Irland og England.
Olavs helgenstatus ga stimuli for en oppblomstring av litteratur og kunst under middelalderen. Noen av de vakreste sanger, dikt, statuer og malerier ble produsert på grunn av Olavs-kulten.
Lars Roar Langslet, tidligere kulturminister i Norge, sa at helgenen Olav ble en «drivkraft for nasjonal integrasjon. I århundrer var Hellig Olav symbol for statsliv og rettspleie.»
Til å med i dag er navnet hans godt kjent over hele landet og han er symbolisert på det norske våpenskjoldet.
Olav den hellige står med andre ord svært sentralt i norsk kultur og identitet – men hvorfor, hvordan?
Før Olav ble konge i Norge var han en piratkonge som plyndret landsbyer og drev terror mot kristne i England.
Etter møter med kristne hertuger og biskoper ble han visstnok grepet av troen og lot seg døpe – men livet hans fortsatte å preges urolighet, råskap og lyster.
I tillegg fikk han barn utenfor ekteskap med en slavekvinne, selv om han forbød utroskap i Norge. På grunn av denne livsstilen har mange avskrevet Olavs helgenstatus i nyere tid.
Denne avskrivningen kommer derimot fra en mangel på kunnskap om et sentralt element i kristen teologi: en helgen var aldri ment å være syndfri.
Katolsk pater Olav Muller forteller at ideen om den skyldfrie helgen dukket først opp på 1700-tallet.
Før det var det almenn kunnskap at helgener ofte hadde en svært mørk fortid. Den fransiskanske teologen Bonaventure skrev på 1200 tallet: «Vet du ikke at mange helgener var syndige? Når de begikk store synder, lærte de å vise medlidenhet for oss syndere.»
Til å med i Bibelen står det: «Dersom vi sier at vi ikke har noen synd, da bedrar vi oss selv.»
I kristen teologi lærer vi at det som gjør syndfulle menn til hellige er når deres søken etter omvendelse og tilgivelse til slutt gir dem frelse og fromhet.
Det som gjorde Olav til en helgen, ifølge katolsk tradisjon, var hans kamp for å vie seg helt til Gud og hans suksess med dette til slutt.
Helt siden Olav konverterte til kristendommen hadde det pågått en tvekamp inne i ham mellom det gode og det onde.
Vi må huske at Norge var et brutalt sted på denne tiden, Olav begynte med plyndringstokter som tolvåring, og ble opplært i et nådeløst miljø av kyniske vikinger. Vikingkulturen var alt han kjente til. Likevel forsøkte han å leve som en kristen.
Hele vendepunktet kom i det siste året av hans liv, 1030, da han mistet kongedømmet, makten og rikdommen. Han var nedbrutt, ydmyket og rastløs.
I denne mørke perioden henviser sagaforfatteren Snorre til en scene der Olav skal ha møtt en overnaturlig skikkelse som ba ham overgi seg til Guds vilje, ri tilbake til landet Gud ga ham (Norge) og «falle med sine menn i kamp.»
Scenen er en markering av Olavs endelige omvendelse fra sin brutale livsstil og fullstendige overgivelse til Kristus ved å ri inn i en martyrdød i Norge.
Gjennom hele Snorres saga om Olav den hellige, skrevet for å hylle kongen, hører vi eksplisitt om Olavs synder, men på de siste sidene hører vi dyptgripende ord fra samtidspoeter som reflekterer mannen på en helt annen måte.
Poeten Torarin Lovtunge sa: «Der oppe på alteret til Krists ære kjerter brenner, slik har Olav syndeløs frelst sjelen før sin død.»
Hans død på Stiklestad oppfylte endelig Olavs søken etter Gud: ved å underkaste seg Guds vilje kunne han endelig få nåde.
Olav den hellige ble broen mellom vikingverden og kristendommen. Hvis en brutal pirathøvding som Olav kunne finne nåde hos den kristne Gud, så kunne alle andre vikinger også finne åndelig fred.
Samtidig utløste martyrdøden hans en enorm venerasjon for kristendommen. Historiene om mirakler og uforgjengeligheten av liket hans gjorde at kristendommen vant en ny respekt hos vikingene.
På de fleste statuer og malerier av Olav den hellige holder han en øks og står oppå en drage. Merk at dragen ofte har Olavs hode. Dette fanger helgenen Sankt Olav på en glitrende måte.
Olav ble helgen på grunn av hans endelige seier over sin egen drage, sitt onde jeg. I det store bildet symboliserer han den kristne tros seier over vikingtiden. Som også pater Kjell Arild Pollestad har påpekt: Olav var aldri en helgen på grunn av hans liv – han ble helgen på grunn av hans endelige omvendelse og død. Først publisert i Vårt Land.
Also check out these topics at CNN or FOX News. Other sources may be New York Times, USA Today, the Washington Post or from the British angle, BBC, The Guardian, The Telegraph or Financial Times.
