Herland Report: Odd Nerdrum hyllest til en levende legende: Kunst er gudenes språk. Malt med flytende ord fra en annen dimensjon, bryter kunsten begrensningene i språket, opponerer mot stillstand og likegyldighet, maner til samfunnsendringer og utfordrer mennesket til å betrakte livsreisen med et våkent og mer levende blikk.
Den mest kontroversielle maleren i skandinavisk historie, Odd Nerdrum har arbeidet et helt liv i denne kunstens ånd, og mestrer faget med en slik gjennomgripende kraft at mange nå kaller ham Norges største kunstner siden Edvard Munch.
Og vi er enige med dem, skriver forfatter, religionshistoriker og grunnlegger av The Herland Report, Hanne Nabintu Herland. Teksten er hentet fra forordet til Odd Nerdrums bok Crime and Refuge, som viser en rekke av hans malerier.
Han har gått mot strømmen og insistert på å løfte de europeiske kulturtradisjonene frem i en samtid som er i ferd med å glemme sin egen sivilisasjons storhet.
Odd Nerdrum hyllest til en levende legende: De virkelig store kunstnerne har vært som profeter i brytningstider da de kulturelle veivalgene var avgjørende, de har skreket som Jeremias om dom, undergang og håp.
Her er Rembrandt og hans dramatiske jordfargede scener som vekker liv i død hud, Rubens frodige sensualitet, Rafaels harmoniske dybdefortellinger, Caravaggios realisme og brennende lys som gir gjenskinn fra en nesten åndelig dimensjon.
Odd Nerdrums Crime and Refuge. Hanne Herland skriver forordet. Kjøp boken her.
RELATERTE ARTIKLER:
- Samfunnsforskning er ikke verdinøytral, sterkt preget av politisk korrekthet.
- Når media blir upålitelig basert på “sannheter” vi vet ikke stemmer – Hans-Erik Husby.
- Ny-marxismens 1968ere undertrykker totalitært mangfoldet – Hanne Nabintu.
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
Disse fanget Europas storhetstid på lerretet, – den livsbejaende eksplosjonen av ny bevissthet, kunnskap og vitenskap som førte til at den vestlige sivilisasjonens nyvinninger slo rot.
I vår tid er Odd Nerdrum er kanskje den største maler vi har hatt siden Edvard Munch, en opposisjonell frihetstenker som gjennomskuet deler av modernismens tomhet.
Han har gått mot strømmen og insistert på å løfte de europeiske kulturtradisjonene frem i en samtid som er i ferd med å glemme sin egen sivilisasjons storhet.
Nerdrums evne til å bryte med det verdirelative, tradisjonsoppløsende og dannelsesløse og trekke linjene forbi billig originalitet, gjør ham til et geni som forfriskende minner om hva kunst egentlig er.
For i kunsten merkes den kulturelle nedgangen først. Under Romerriket mistet kunstnerne gradvis kunnskapen om de greske mesternes teknikk allerede flere hundre år før kulturen gikk i oppløsning.
Innovasjonskraften forsvant i takt med at vinbegrene fyltes. Man kopierte, forfalsket og billige etterligninger ble populære.
Også vår egen tid preges av dramatiske brytninger ledsaget av en opphetet tro på modernisering, teknologiske nyvinninger, mens man har foretatt bruddet med nettopp de tradisjonelle europeiske verdier som gjorde vår kultur til en stor sivilisasjon.
Odd Nerdrum hyllest til en levende legende: Men allerede i 1910 påpekte sosiologen Emile Durkheim i Selvmordet at modernismens raske samfunnsendringer førte til en betydelig verdiforvirring hos individet, særlig i protestantiske land der opprøret mot tradisjonelle familiemønstre og andre stabiliserende søyler i kulturen var særlig sterk.
Et stadig mer ensomt liv som følge av oppløsningen av gamle kunnskapstradisjoner, fremveksten av de store byene og ensomheten, fremmedgjøringen fra naturen og det naturlige, alt dette bidro til en foruroligende mangel på mening. Der trofasthet og integritet forsvinner, blir menneskets rett til egoisme tidens gud.
LES MER:
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Artikkelserie: Vi er frekke, intolerante, onde og kaller det ytringsfrihet.
- TV serien JERUSALEM med Hanne Nabintu Herland.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa. #NyeBabylon
Odd Nerdrum hyllest til en levende legende: En glitrende sivilisasjon kan forsvinne. Den kan forfalle og råtne på rot. Historien er full av eksempler på kulturer hvis fremvekst først preges av arbeidsvilje, disiplin, et sterkt forsvar og felles verdier.
Deretter følger en storhetstid med velstand. Før kulturen glir inn i fortiden med tapt glans, går samfunnet igjennom en fase der man forveksler de opprinnelige idealer med gammelmodighet.
Man mener at kunsten er utdatert, at tiden er gått forbi de åndsvåkne mestre.
Familiesamhold og empati forvitrer. Man tror at menneskerettigheter kommer uten plikter. Selvrealisering og egoisme idealiseres på bekostning av ansvarlighet.
Odd Nerdrum hyllest til en levende legende: Zygmunt Bauman beskriver i Liquid Modernity hvordan modernismens flytende identiteter river opp kulturens røtter og latterliggjør stabilitet.
Modernistene dyrket reformer som om reformer alltid leder til det bedre. Detok ikke tilstrekkelig hensyn til hvilke idealer som var verdt å ta vare på.
Dermed aktualiseres Caravaggios «Narcissus», billedliggjøringen av den greske mytologien og vanngudens vakre sønn, som ikke makter å skille mellom godt og ondt, søvn og våkenhet, selvdisiplin og selvdestruksjon og som tilslutt drukner i sitt eget speilbilde.
Han stirrer på seg selv i tjernet, oppslukt av sin egen skjønnhet og ute av stand til å elske noe annet enn seg selv.
Når man befinner seg på en karusell som ukritisk spinner mot Narcissus, blekner ydmykheten overfor verdens storhet.
Fornektelsen av det positive ved den tradisjonelle europeiske storhet er et kjennetegn på vår tid. De som ikke bøyer seg for samtidens tidsånd, har ofte måttet flykte fra sine hjem.
Også dette preger Odd Nerdrum, noe som gjør hans kunst enda større.
Han kommer fra Norge, en av verdens minste land så islagt og kaldt, så kulturradikalt gjennomsyret av de såkalt “progressives” totalitære gruppepress, menneskefrykt, jantelov og sladder. Dette er de små menns hjemland.
Her er det liten takhøyde for kulturuttrykk som rister verdensanskuelsen til dagens ny-marxistiske selvoppslukte kultureliter.
Henrik Ibsen og andre betydelige kunstnere har forlatt landet lenge før Nerdrum. Man har sannelig gjort sitt for å straffe hans kunstneriske talent idet han brøt med deler av den politisk-korrekte modernismen. Og slikt skjer i små land. Det er også derfor de forble små og aldri vokste inn i det vidsyn som preger verdens ledende nasjoner.
Odd Nerdrum hyllest til en levende legende: Maleriene til denne store sønn av Norge burde smykket dronningens saler, statsministerens kontorer, ambassadørenes vegger og vært bredt representert i Nasjonalgalleriet og andre offisielle institusjoner.
Den norske stat burde aktivt ha bidratt til å kjøpe inn og vise frem hans internasjonalt anerkjente verker for å fremme Norges interesser.
Det er noe totalitært over disse moderne demokratier som går under frihetens høye faner, men i virkeligheten knuges av nådeløse tidsriktige makteliters press mot konformitet, likhet og konsensus.
Det er som rekken med slaver som ledsages i takt mot skipene som tvinger dem til Amerika mens de beordres til å synge: – frihet, frihet.
Aldous Huxley beskrev det godt i Vidunderlige nye verden der han forklarer hvor totalitært det moderne kan bli dersom individualisme, personlig ansvar i fellesskapet, selvstendig refleksjon, solidaritet og retten til å være forskjellige forsvinner.
Da kommer en alvorlig institusjonaliseringstvang, en avpersonifisering av personen, et følelseskaldt kollektivt konsensustyranni i en stønadsstat som legger ensidig vekt på materialistiske rettigheter og krav.
I dag tynger en underliggende tristhet den verdiforvirrede materialistiske vestlige kultur. Sivilisasjonen er teppebelagt med en lett melankolsk tåke av meningstomhet, nevroser, psykiske lidelser og avhengighet av kjemiske stimuli.
Bruddet med samvittighetens plikter ble likevel ikke løsningen slik Nietzsche antydet. Konsekvensen av kulturens overidealisering av den materielle dimensjon er en sult, en indre fattigdom i en tid der moralske spørsmål marginaliseres.
Nettopp derfor er det viktig å minne om Europas storhetstid og sentrale idealer som vekkes med en slik tyngde i Odd Nerdrums malerier.
