Book The Billionaire World Hanne Nabintu Herland How Marxism Serves the Elite
The Quest for Mental Health: Hanne Nabintu Herland, founder of The Herland Report

Moderne vitenskap er ikke objektiv, Hanne Nabintu

 

Herland Report: Moderne vitenskap er ikke objektiv: Hvilke verdier styrer Europa i dag? Troen på vitenskap er en av dem.

Men hva er moderne samfunnsfaglig vitenskap og i hvilken grad er den nøytral/objektiv? Den er overhode ikke objektiv, sier Thomas Kuhn. Det rådende paradigmet eller virkelighetsforståelsen påvirker hvorledes forskerne arbeider.

Humanistiske vitenskapsteorier erkjenner at «objektivitet» og «nøytralitet» er en utfordring, fordi det meste av det vi kaller objektivt, sjelden er det. Samfunnsforskningen spesielt har en tendens til å være full av antagelser som er farget av rådende paradigmer og hva enn som er «populær tenkning» for øyeblikket.

Historiebøker, for eksempel, gjenforteller ofte ikke ting slik de virkelig skjedde, men fremstiller fortiden i samsvar med dagens politisk korrekte diktat.

I høstens artikkelserie på Herland Report analyserer religionshistoriker og bestselgende forfatter, Hanne Nabintu Herland utviklingen i Europa. Hvilke trender har forårsaket økende anarkistiske tilstander og indre splid? Og hva skal til for å gjenopprette stabiliteten og respekten for de verdiene som en gang gjorde oss til foregangsland?

 

NRK-Aktuelt-Ole-Torp-15.2.12.jpg Moderne vitenskap er ikke objektiv:
Moderne vitenskap er ikke objektiv.

 

Er forskning noen gang objektiv?

 

Historiker og vitenskapsfilosof Thomas S. Kuhn skapte oppmerksomhet da han på 1960-tallet viste hvor subjektiv mye av universitetenes samfunnsfaglige forskning faktisk er.

Historien om vitenskapsteorienes utvikling illustrerer hvor sterkt rådende tenkning, bygget på politisk korrekte ideologier, påvirker oppfatningene og det som skrives både av professorer og studenter.

RELATERTE ARTIKLER:

 

Den enkelte forsker er ofte langt mer påvirket av samtidens ideologier enn han selv vil være ved, og under et sterkt gruppepress for å trekke konklusjoner han vet han vil få applaus for.

Det Nye Babylon Hanne HErland
Moderne vitenskap er ikke objektiv: Kjøp Herlands nye bok her, “Det Nye Babylon”. KLIKK og KJØP.

Derfor ender han ofte opp med å tolke forskningsmaterialet sitt i tråd med rådende trender. Noen ganger er han selv klar over det, andre ganger skjer det ubevisst.

I Vitenskapelige revolusjoners struktur forklarer Kuhn at vitenskapens virkelighetsforståelse tar utgangspunkt i en rekke antagelser – vitenskap består som kjent av teorier som skal etterprøves.

Og at akademikerens rolle blir å produsere bevis for den rådende, akademiske konsensus, – det dominerende paradigmet.

Et paradigme, det vil si den rådende virkelighetoppfatningen, gjør det mulig for forskerne å sette funnene inn i en større sammenheng og dermed få en bedre og bredere forståelse av emnet de studerer.

Men hvis paradigmet og akademikerens virkelighetsoppfatning tar feil på viktige punkter, blir heller ikke konklusjonene korrekte.

 

 

Moderne vitenskap er ikke objektiv: Med andre ord kan forskningen lett bli forutinntatt og tendensiøs, preget av bestemte ideologier basert på akademikerens egen overbevisning.

Kuhn påpeker betydningen av å ha intellektuelle som tør å mene noe annet og bryte med de politisk korrekte antagelsene.

Dersom ingen våger å bryte ut av flokken og stille kritiske spørsmål for å teste om dagens hypoteser og virkelighetsoppfatninger virkelig holder vann, vil kvaliteten på den intellektuelle tenkningen stadig forringes.

Kuhn var på ingen måte den første som så problemet med å fordreie historien for å få den til å passe inn i samtidens rådende virkelighetsoppfatning.

Moderne vitenskap er ikke objektiv:

 

Moderne vitenskap er ikke objektiv: På 1600-tallet klaget Francis Bacon på middelalderens vitenskapsmenn i sin bok Novum Organum, og hevdet at de ikke hadde tilstrekkelig mengde erfaringer til å trekke sine konklusjoner. Bacon anklaget dem for å stille spørsmålet først og deretter lete etter svarene de ønsket seg – de svarene som stadfestet antagelsene som var utgangspunktet for spørsmålet.

Han hevdet at forskernes metoder altfor ofte endte opp med å vri på bevisene for å tilpasse dem til sin egne ideologier eller preferanser. Hver tidsepoke trenger med andre ord fritenkende intellektuelle med et kritisk blikk.

Det er for eksempel et historisk faktum at i tidlig middelalder var klostrene ledende, intellektuelle sentra; der fikk eliten sin utdanning og mange fattige og trengende den hjelpen de trengte.

Mange byer vokste opp rundt klostrene og middelalderborgene, der folk fikk en viss beskyttet fra barbariet og lovløsheten som hersket utenfor murene.

Likevel omtales denne perioden ofte som «den mørke middelalder» av mange akademikere. Dette står man og doserer for studentene, uten å forklare sammenhengen og de politiske føringene som ligger tilgrunn for en slik ordbruk.

Riktignok brukes begrepet også om perioden etter Romerrikets fall, men det forbindes likevel lett med tidlig middelalder og et negativt fokus på den tidens religiøse verdensbilde.

1600-tallet derimot omtales som «opplysningstiden», underforstått at vitenskapsmenn som begynte å stille spørsmålstegn ved Gud, var skeptiske til tradisjonell religion og lette etter andre måter å forklare naturen på, var mer «opplyste» enn generasjonene før dem.

Det gjeldende paradigmet har følgelig en skjult agenda, et underliggende behov for å insinuere at en periode med sterk religiøs tro er ensbetydende med en «mørk tid» i europeisk historie.

 

Herland Report Herland Report Vi utvider nå med nett-TV.
 Gjør som tusenvis av andre, meld deg på Herland Report nyhetsbrev. I dag er det betydelig sensur i mediene samt sosiale medier. Du nektes aktivt informasjon om hva som skjer i verden utenfor den politisk korrekte arena. Det er en verdensvid trend nå at nyhetsbrev blir viktigere og viktigere, nettopp av den grunn. Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.

 

Moderne vitenskap er ikke objektiv: Vi kjenner igjen den radikale ny-marxistiske 1968’er bevegelsens far, Herbert Marcuse’s strategi der det gjaldt å marginalisere majoritetens oppfatninger.

For å få endret den europeiske befolkningens stolthet og kulturelle forankring i egen religion og historie, ble det nødvendig å diskriminere disses oppfatninger.

Bare slik kunne Marcuse og 68’erne endre samfunnet bort fra de europeiske verdier som en gang preget det. Resultatet har vi levd med nå i årtier: En kronisk demonisering av kristne, konservative og troende. Samt implementeringen av en nærmest mannshatende feminisme.

En av kulturradikalismens ledende ideologer, Herbert Marcuse, som regnes som filosofen bak studentopprøret på 1960-tallet, beskriver i A critique of pure tolerance om hvor viktig det er å begrense ytringsfriheten for majoriteten å fremme de kulturradikales ideologiske mål.

Vi snakker her om New Left bevegelsen – ikke den opprinnelige venstresidens konstruktive vekt på empati med de svake, respekten for nasjonal suverenitet og internasjonal solidaritet.

De borgerlige majoritetsverdiene, de kristne, konservative av ulike slag, disse gruppene ble «fienden» som skulle angripes.

Det var disses tanker om samfunnet som burde undertrykkes, altså en effektiv illiberal holdning som hadde til hensikt å strupe pluralitet og mangfoldighet i samfunnet. Under ytringsfrihetens faner, kjempet man i praksis for å avslutte meningsmangfoldet.

Ikke minst har Kirken blitt infiltrert av 68’er tenkningen, som arbeider for å få slutt på Kirkens autoritet i befolkningen.

Allerede på 1930-tallet uttrykte ledende Arbeiderparti politikere behovet for å få stanset Kirken som konservativ kraft i samfunnet. Det har man lyktes med noe så til de grader.

Men det var kristne tenkere i tidlig middelalder som først løftet rasjonaliteten frem, tilla evnen til å resonnere samme verdi som tro, og slo fast at begge deler er kilder til kunnskap.

Middelalderens lærde studerte naturen og kosmos nettopp for å kunne forstå Gud og Guds rasjonelle skaperverk bedre, og de la stor vekt på behovet for rasjonalitet. Det var disse som la grunnlaget for moderne naturvitenskap, men dette opplyser dagens politisk korrekte professorer ikke om.

Skal akademiske debatter forbli frie og åpne – hvilket de overhode ikke er – er det nødvendig at det tillates at intellektuelle beskriver svakheter ved dagens paradigme, slik at det blir mulig å finne bedre løsninger på uløste samfunnsproblemer.

Dette er jo poenget: å finne gode svar på utfordringer som man sliter med i et bestemt land eller region. Men frie debatter er det lite av, og det var også poenget for 1968’erne.

 

About the author

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report nyhetssiden, TV kanalen på YouTube og Podcast på Sound Cloud, som når millioner årlig. Her kan du kan se intervjuer og lese artikler fra ledende intellektuelle, forfattere og aktivister på tvers av de politiske skillelinjene. Herland er kjent fra media som en fryktløs analytiker som bryter med den kulturradikale tenkningen. Hun mener 1960-tallets kulturradikale elite har bidratt til å svekke vår kultur. Herland er født og oppvokst i Afrika, har lenge bodd i Sør Amerika og Midtøsten. Kjøp bestselgere som Alarm og Respekt her. Eller Det Nye Babylon. På det internasjonale markedet har Herland boken The Culture War og nylig utgitte New Left Tyranny som kommer på norsk i 2020. www.theherlandreport.com

 

Herland Report Newsletter Subscribe

Check Also

The Goal of Science is to understand God: GHL

Scientism – not science – is the Modern Atheist Religion

  As technocracy and transhumanism have risen to the fore, they have brought with them …

The honest love of Christianity. Stavkirke Norway Shutterstock

Religion motivates people to love one another in a way that secularism cannot

  For decades, the leading European philosopher and atheist, Jürgen Habermas has emphasized the need …

×