Herland Report: Den ekstrem-sekulære kirke: Hva skal kristne gjøre når samfunnet blir ekstrem-sekulært og anti-kristent på en måte som gjør at mange føler seg mobbet til taushet? Hva skjer når toleransen for de troende blir så lav at mange føler seg mobbet til taushet?
Brevvekslingen om biskop Tor B. Jørgensen og undertegnede går nå som føljetong I avisen Vårt Land. Dette er mitt første bidrag i debatten, skriver Hanne Nabintu Herland.
“Kjære biskop Tor B. Jørgensen,
Vår europeiske kultur er i dramatisk endring. Samfunnet reflekterer ikke de samme verdier i dag som det gjorde da Europa først ble en verdensledende sivilisasjon.
Da sto den protestantiske etikken, arbeidsviljen og gudsfrykten i spissen for utviklingen av det markedskapitalistiske system som sikret individets eierskap til egen arbeidskraft, privat eiendomsrett og krav om plikter i fellesskapet. I dag har vi har skiftet verdigrunnlag.
Den ekstrem-sekulære kirke: Vestlig kultur har vært igjennom en altomfattende ny-marxistisk strukturell endring som kulminerte i 1970-tallets verdirevolusjon, der det gjaldt å angripe familiestrukturen, kjønnsrollemønstre, religiøse og tradisjonelle verdier.
Vi fremstår i dag som en ekstremliberal og hedonistisk kultur som i stor grad har blitt anti-kristen i sitt vesen.
Jakten på lykke defineres som et materialistisk selvrealiseringsprosjekt, preget av hedonistisk nytelse i en verden som fremstår eksistensielt meningstom, åndsfattig og fragmentert.
Kjære biskop, jeg vet at du i likhet med meg er opptatt av disse temaene. Det er derfor en glede for meg å sette startskuddet for en brevveksling mellom oss med utgangspunkt i min åpningstale ved Oslo Symposium 2015.
Jeg reiser mye internasjonalt og skremmes stadig mer av frihetsinnsnevringen i Norge som ser ut til å bli verre med årene.
Brevvekslingen mellom biskop Tor B. Jørgensen og Herland har pågått I Vårt Land en periode, med utgangspunkt i Herlands åpningstale ved Oslo Symposium 2015. Les hele debatten her:
- Les Hanne Nabintu Herlands foredrag på Oslo Symposium: Europa i drastisk endring
- Les biskop Jørgensens første innlegg: Ad Oslo Sympositum – Spørsmål til Hanne Nabintu Herland
- Les Herlands svar: Europas behov for ny åndelighet
- Biskop Jørgensens andre innlegg: Takk, Herland – og noen nye spørsmål
- Les Herlands svar: Behovet for radikal reformasjon.
- Les biskop Jørgensens tredje bidrag: Ingen motsetning mellom frelse og rettferdighet
- Les Herlands tredje svar: “Kulturell kristen eller Jesus etterfølger?»
- Les biskop Jørgensens fjerde bidrag: Til Herland – om generøsitet og tydelighet.
Den ekstrem-sekulære kirke: Vi kaller oss liberale, men er i realiteten gjennomsyret av en intolerant, innbitt motstand mot de som bryter med konsensus.
Vi er liberale mot alt unntatt de som hevder at det finnes positive sider ved nasjonale verdier og gudstro.
Frihet er definert som retten til å si ja til det politisk korrekte, slik det presenteres i media.
Dette gir seg utslag i en stadig mer kynisk mobbekultur på en måte som i andre samfunn defineres som ren forfølgelse av de troende.
Dette gjelder muslimer så vel som jøder, kristne og andre som tror på det overnaturlige. En av årsakene til at det sekulær-materialistiske samfunn har en slik motvilje mot kristne, er at kristendommen bryter fullstendig med forestillingen om at det eneste som eksisterer, er det materielle og etterprøvbare.
De metafysiske virkelighetsoppfatninger som utgjør de kristne dogmer, innebærer en avvisning av forestillingen om at kun det vi kan se og ta på er virkelig. Det ekstrem-sekulære samfunnets oppfatning av verden er grunnleggende forskjellig fra religiøs, åndelig tenkning.
Ifølge Wikipedia, betegner rundt 75 % i Europa seg som kristne, muslimer og andre er da ikke medberegnet, mens bare rundt 2 % er ateister. I Norge tror over 70 % på en Gud, ifølge ISSP 2008.
Den opprinnelig sekulære tanke, altså skillet mellom kirke og stat, var ikke at staten og maktelitene skulle hetse og forfølge de gudstroende i Europa.
Men gapestokken fra middelalderen har gode kår i vår anti-kristne tid, det er bare å se på de hatske holdningene mot konservative kristne.
Kristne har lenge levd med den ekstrem-sekulære respektløsheten for de troende. Mange har resignert trukket seg tilbake i lukkede fellesskap som minner mest om undergrunnkirkene i Kina og det gamle Sovjet.
Der inne har man dyrket forholdet til likesinnede, og altfor ofte tidd der man burde talt og vært villig til å stå i samfunnets gapestokk og å bli forfulgt for Kristi navns skyld.
«Gled dere» sier Skriften, «når de snakker ondt om dere for mitt navns skyld». Det bør være vår ære å bli forfulgt, slik Kristus ble forfulgt og drept og slik disiplene ble martyrer for troen i sin samtid.
Nevner man de ti bud eller henviser til den kompromissløse Bibelen, hvis budskap på mange områder ikke er kompatibelt med ekstremliberale trender, hagler skjellsordene.
Og Kirkens feige biskoper har vært dyktige til å adlyde sine mer eller mindre ateistiske arbeidsgivere i staten for å beholde sine sekulære privilegier.
Den ekstrem-sekulære kirke: De sier mye om politisk korrekte tema som oljeboring, klima og annen politikk, men særs lite om de åndelige kristne dogmene som støter det sekulære, om Guds dommedag der mennesker skal bli dømt for sine handlinger og valg mens de levde, om Lucifers tilstedeværelse i verden og korrumpering av menneskesinnet, om behovet for å gripe Guds frelse og deretter omvende seg fra sitt gamle liv og tre inn i renhet og om den avgjørende kampen mot det onde i vårt indre.
Hvis det heller ikke i kristne sammenhenger settes grenser mellom rett og galt, får vi en kristendom som er en helt annen religion enn den temmelig tøffe varianten som Jesus Kristus sto for.
Jesus var en radikal skikkelse og intet mildt lam som gikk omkring og smilte til alt som skjedde. Det vi trenger i dag er å finne tilbake til hva kristendom egentlig er og bidra til åndelig lys over Europa.”
RELATERTE ARTIKLER:
- Artikkelserie om Vestens kulturelle nedgang og Det Nye Babylon.
- Ny bok fra Hanne Nabintu Herland, omtalt på TV2 og i en rekke medier: “Det nye Babylon”
- “Det nye Babylon”: Herland siterer alt som norsk akademia ikke vil ta opp.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa.
- BT portrett: Opprøreren fra Congo.
- Hanne Nabintu Herland portrettert i ESSENSIELT Magasin.
- Hanne Herlands tale ved Oslo Symposium, les den her!
Den ekstrem-sekulære kirke: Les biskop Jørgensens svar her. Sakset fra artikkelens begynnelse, les resten I vedlegg: “Gode Hanne Nabintu Herland. Jeg mener du stempler biskopene for motiver som jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ikke er styrt av.
Du liker å kalle oss biskoper feige, slik du gjør i ditt brev (Vårt Land 22. mai) og i talen din på Oslo Symposium. Du mener vi adlyder våre arbeidsgivere i staten for å beholde våre sekulære privilegier og at vi sier mye om politisk korrekte temaer som oljeboring og klima, men særs lite om de åndelige, kristne dogmene som støter de sekulære. Her nevner du i ditt brev spesielt dommedag og behovet for å gripe Guds frelse.
Jeg synes det er leit å bli kalt feig, men det kan jeg leve med. Det er derimot provoserende å bli anklaget for å ha vinningsmotiver for det jeg ønsker å stå for i samfunnet.
I det tidsperspektivet jeg er en del av, kjenner jeg meg rett og slett ikke igjen i at vi som kirkeledere skulle velge våre temaer for å tekkes staten og/eller politikerne, eller den ateistisk-sekulære mediaoffentligheten for den sakens skyld.”
Den ekstrem-sekulære kirke: Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
