Hanne Nabintu Herland mener de norske feministene har nærmest forbudt kvinner å være kvinne.
Hun angriper 1968’er feminismen og hyller sufragette-bevegelsen som motsats til dagens forfeilede kvinnekamp.
– Kvinner skal selvfølgelig jobbe og ha alle rettigheter, men det må være lov å være feminin, sier hun.
Herland mener at den kulturradikale bevegelsen ikke oppmuntrer til respekt for forskjellige meninger, men dyrker ensidighet og samkjørt ensrettethet.
Hun sier at dette skaper en fryktkultur i befolkningen, da man ikke tør å være uenig med de kulturradikale som oppfattes som totalitære. Den som er uenig, blir straks satt i gapestokken, løyet om, demonisert og hetset. Bare se på meg, sier hun.
Metoden av å fremsette løgner om individer er klassisk for de kulturradikale. Deres egne ideologer fra 1960-tallet, slik som Herbert Marcuse, fremsetter diskriminering av majoriteten som nødvendig og ønskelig, sier hun.
Marcuse oppmuntrer de kulturradikale til å bruke repressiv intoleranse som maktmiddel for å tvinge på plass de samfunnsendringer de selv ønsket.
Dette er det stikk motsatte av et åpent samfunn. De kulturradikale har ødelagt mangfoldet og respekten for pluralitet, og dyrker fortsatt frem et ensrettet, nærmest totalitært samfunn der folk ikke våger å si sin mening.
Hvorfor er det fortsatt forbudt å ha en annen mening enn de kulturradikale feministene om det å være kvinne? Hvorfor skal vi andre diskrimineres på det groveste, vi som har en konservativ oppfatning?
Aftenposten: “Det de ser der er et rasedyr som med tordnende engasjement forteller dem at tiden er omme for det kulturradikale Norge.
Og dermed også for dem. Det samme rasedyret kom seilende inn på Grand Hotel i Oslo forleden, kledt i lang skinnkåpe, lys dress og leopardmønstret genser. Og lepper, ikke minst. Røde.
RELATERTE ARTIKLER:
- Høstens artikkelserie om EU motstanden og sammenbruddet i Europa.
- Judicial Watch om korrupsjon Clinton Foundation. #Norge gir mest.
- TV serien JERUSALEM med Hanne Nabintu Herland.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa. #NyeBabylon
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Politisk styring av norsk offentlig debatt har pågått i årtier.
Sparker skrått
Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker med en master fra Blindern, hun er samfunnsdebattant og forfatter. Hun har fått sterke reaksjoner for sine synspunkter på norske kvinner som «ikke tar vare på mennene sine», og for sine utspill i blant annet ambulansesaken i Sofienbergparken i Oslo.
2. mars, 2010 kommer hun med boken Alarm! Tanker om en kultur i krise, hvor hun kort fortalt forsøker å vise at vi står overfor en verdikrise i Norge. I boken sparker hun som hun pleier: Høyt og skrått. Her kan du få en fot i fjeset nesten uansett hvilken gruppe du tilhører.
Her er faremomentene i dagens Norge slik Herland ser det:
* Egoistisk livsførsel
* Grenseløshet
* Utsvevende seksualliv
* Høye skilsmissetall
* Medikamentmisbruk
* Mangel på kontekst, 1 million av oss bor alene
* Hvis mor trenger hjelp, ringer vi Nav
Men tilbake til Grand Hotel. Herland tar av seg kåpen og setter seg i en av hotellets myke stoler, legger bena over kors og ser på meg. Med nysminket katteblikk, naturligvis. Jeg vet sannelig ikke helt hvor jeg skal begynne.”
Intervjuet er fjernet fra Aftenpostens nettsider pr november, 2019 og kan derfor ikke lenger lenkes til.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
