Herland Report: Det rasefokuserte Norge: Det er hårreisende at man ikke for lengst har etablert knallharde krav til innflyttere hva gjelder språkopplæring her i landet.
At man fortsatt må spørre hvilke tiltak som bør settes i verk, bekrefter en betydelig mangel på politisk handlekraft og synliggjør en distinkt form for rasisme i det offentlige Norge.
Nylig har Aftenposten viet betydelig spalteplass til temaet der Siv Jensen, formann i FrP, som vanlig blir anklaget for å være en rasist. Stigmatiseringen av FrP, et parti som tross alt representerer 25-30% av folket og som i årevis har påpekt nettopp behovet for tøffe språkopplæringskrav, er for lengst slitsomt irriterende.
Vel er det så at partiet fra tid til annen uttrykker seg riktig klønete om etniske minoriteter, men er det virkelig rasistisk å påpeke de åpenbare fakta: Enkelte minoriteter er overrepresentert både på kriminalstatistikken, i trygdekøen og som arbeidsledige? På toppen av det hele har mange ikke engang tatt seg tid til å lære norsk.
Hvilken rasisme ligger ikke i at man på død og liv ikke kan vektlegge at enkelte innvandrere definitivt bør sjerpe seg?
Det rasefokuserte Norge: Uttrykker ikke FrP det stikk motsatte av rasisme, nemlig likebehandling uansett hudfarge? Er ikke likeverd at menneskers kritikkverdige handlinger bør utsettes for nøyaktig samme refs uansett personens etnisk opprinnelse?
Hetsen mot FrP illustrerer dermed den frustrerende munnkurven i Norge overfor enhver som kunne komme i skade for å påpeke svakheter ved ikke-etnisk norske. Hvis det fortsatt finnes tabu i det norske samfunnet, må det være dette: Å offentlig kritisere mennesker med mørk hud.
Som født og oppvokst i Afrika sør for Sahara, har jeg fra jeg flyttet til Norge som 19 åring ment at den verste rasismen er antagelsen at det ”automatisk” er synd på mennesker fra andre deler av verden.
RELATERTE ARTIKLER:
- Artikkelserie om Vestens kulturelle nedgang og Det Nye Babylon.
- Ny bok fra Hanne Nabintu Herland, omtalt på TV2 og i en rekke medier: “Det nye Babylon”
- “Det nye Babylon”: Herland siterer alt som norsk akademia ikke vil ta opp.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa.
- BT portrett: Opprøreren fra Congo.
- Hanne Nabintu Herland portrettert i ESSENSIELT Magasin.
- Hanne Herlands tale ved Oslo Symposium, les den her!
Det kan virke som nordmenn ser seg selv så salig høyt på den evolusjonistiske rangstigen. Men hvem har fått oss til å tro at man ikke kan forvente det samme av en med mørk hud som av en med lys?
Og hvilket menneskesyn ligger bak en slik forskjellsbehandling?
Disse holdningene har preget landet helt siden sosionomer sto på flyplassene fra 1970 tallet og presenterte rettigheter til asylsøkere istedenfor å gi dem konstruktivt arbeid.
Nordmenn har selv systematisk ført innflyttere inn i sosialkøen og i årtier tilgjengeliggjort kommunale boliger i rekordfart.
Den nedverdigende rangeringen har marginalisert arbeidsdyktige, språkmektige mennesker som i god tro har kommet hit på leting etter arbeid og et bedre liv. Disse er blitt ført inn i en umyndiggjøring som synliggjør den egentlige samfunnssvøpende rasisme: at det er synd på enhver som ikke kommer fra Norge.
På denne måten har man bidratt til fremveksten av et rasesegregert samfunn og en ny form for apartheid der innvandrere danner underklassen. Forskjellsbehandlingen som ligger i denne kulturrelativismen er i dag innarbeidet i statsapparatet, gjennomsyrer departementer og preger offentlig forvaltning.
Det norske apartheidsystemet består av innflyttere som er stønadsavhengige med lavstatus jobber, mens etniske nordmenn fritt går til topps i høyprofilerte yrker der det kreves høy utdannelse. Ved å ikke kreve norskopplæring, opprettholdes underdanighetssyndromet.
Ikke lenge etter at jeg kom til Norge, overhøvlet jeg en afrikaner på en arbeidsplass fordi han stadig kom for sent på jobb, hvorpå han sa med dyp røst: ”Du er en rasist!” Angrepet på denne måten, tier de fleste nordmenn.
Det burde de ikke. Det er på tide å kaste munnkurven og stå opp for et av opplysningstidens viktigste idealer: Troen på likeverd. En lat afrikaner bør få like stor reprimande som en lat nordmann. Ulik behandling for mennesker fra forskjellige kulturer sender et entydig signal: Vi er ikke jevnbyrdige.
Det rasefokuserte Norge: Suksessregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen, kjent for filmatiseringen av Staalesens fortellinger om Varg Veum, karakteriserer den norske formen for rasisme temmelig treffende slik: ”Norge er utrolig tolerant. Man er så livredd for å bli stemplet som rasister at man lar innvandrere slippe unna med en oppførsel vi aldri hadde tolerert av nordmenn.”
Ikke-vestlige innflyttere må sannerlig ta sin del av ansvaret. Enkelte har ukritisk benyttet seg av stønadssystemet uten å forstå at de dermed plasseres nederst på samfunnets rangstige.
En skarp kritikk bør rettes mot representanter for innvandrerfora som er uklokt raske til å legge skylden på diskriminering. Man unnlater effektivt å rette pekefingeren mot egne miljøer.
Statens rause stønader har unektelig motivert en del til heller å gå på trygd enn å få seg jobb.
Istedenfor å følge USAs eksempel der innvandrere evalueres utfra utdannelse, kompetanse og personlige kvalifikasjoner har spørsmålet om etnisk opprinnelse i all hovedsak beholdt sin viktighet i Europa, og integrasjonspolitikken fulgt samme linje.
Ifølge en artikkel i Klassekampen 26. april er USAs nasjonale identitet ikke knyttet til etnisitet, men en felles ideologi om frihet, kapitalisme og at enhver er sin egen lykkes smed. USA kjennetegnes ved å være en kompetanseorientert multikulturell smeltedigel der faglig dyktighet resulterer i høye lønninger uansett hvilken rase man tilhører.
Stønadene er få. Likevel valfarter millioner av immigranter til supermakten årlig.
Høyt utdannede somaliere som ikke får jobb her i landet på grunn av hudfarge, får det i USA. Norge har derimot valgt å profilere seg som et rettighetsorientert stønadssamfunn heller enn et arbeidsfokusert ansvarssamfunn. Hvem ønsker å arbeide i et land der staten så velvillig deler ut gratis bolig og lønn på konto uten at man løfter så mye som en finger?
Et norsk apartheidsystem er altså etablert, der stønadsavhengige innvandrere danner det sosiale bunnsjiktet, mens etniske nordmenn soler seg som høyt utdannet elite. Er vi så tilfreds med den nye rasesegregeringen? Applaus til formann i FrP, Siv Jensen, som i det minste forsøker å gjøre noe konstruktivt for de som rammes av den norske integreringstragedien.
Bergens Tidende 15.6.08
Det rasefokuserte Norge: Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
